Månedens plante i juni: Skogskjegg (Aruncus dioicus)

Ole Billing Hansen

Med noen få unntak helt i begynnelsen av serien Månedens plante har vi presentert trær eller busker. Men universitetsparken har også en rekke ulike staudeslag, det vil si urteaktige planter som aldri setter flerårige, lignifiserte stengler over jorda. I sommer vil vi presentere noen sentralt plasserte staudeslag i parken, og skogskjegg er første art ut.

Skogskjegg er en av de tradisjonsrike, storvokste staudene i norske hager. Veksten begynner gjerne nokså seint om våren, men når plantene først begynner å vokse, kan en nærmest se utviklingen dag for dag. I løpet av et par måneder på forsommeren kan plantene ha blitt nær to meter høye.

Geiteskjegg

Arten tilhører rosefamilien, og i tidligere tider ble den ført til slekta Spiraea og gjerne kalt staudespirea. Skogskjeggartene har riktignok et vell av små, kremhvite blomster, slik som mange spirea, men bladverket er stort og dobbeltfinnet, og plantene er særbo, slik artsepitetet dioicus forteller. Begge disse egenskapene skiller skogskjegg fra spirea. Aruncus betyr for øvrig ”geiteskjegg”, og et tidlig botanisk navn var nettopp ”Barba caprae”. Navnet kommer trolig av blomsterstandene utforming, som kan minne om fjørdusker eller skjeggbust. Staudeslaget har stort sett bare vært nyttet til pryd, men i gammel tid skal biter av den kraftige rota ha vært et botemiddel mot kløe etter insektstikk.

Hannblomstene (foran) har større prydverdi enn de noe spinklere hunnblomstene. Etter avblomstring bør alle blomsterstander fjernes; hos hannplanter fordi de visner og blir stygge, mens hunnblomstene kan produsere frø som utgjør en spredningsfare. Foto: Jeanette Brun

Som frittstående, i gruppe eller til hekk

Skogskjegg finnes viltvoksende i temperert sone i Asia, Europa og Nord-Amerika. Arten trives i vanlig hagejord, som gjerne kan være moldrik, og både i sol og halvskygge. I Europa har skogskjegg vært dyrket siden 1600-tallet, men under ulike botaniske navn. Den egner seg både som frittstående og i plantefelt sammen med busker eller andre storvokste stauder. Blomsterstandene er nokså tunge, og særlig etter regnvær kan det være behov for å støtte opp plantene, slik at de ikke legger seg utover naboplanter. Det heter seg at hannplantene har noe mer kraftig, opprett vekst, og denne voksemåten gjør plantene egnet til bruk som en litt bred hekk, gjerne der vi lagrer snø om vinteren, for alle de overjordiske delene av planten visner ned om høsten og skal likevel skjæres bort før veksten tar til igjen våren etter. Skogskjegg er en svært vinterherdig art.

Skogskjegg blir en storvokst staude med 1,5-2 meter lange skudd, men den breier seg ikke med rotskudd som mange andre planteslag. Foto: Jeanette Brun

Svartelistet

Av litt uforståelige grunner har skogskjegg havnet på Norsk svarteliste 2007 og blir omtalt som en art med høy risiko for stedegent biologisk mangfold. Dette må skyldes en viss spredningsfare og det faktum at plantene blir storvokste og lett konkurrerer med viltvoksende arter. Dersom en har både hann- og hunnplanter i et anlegg, vil det bli produsert store mengder frø, og når disse faller i åpen jord vil de kunne spire året etter. Det er imidlertid nokså sjelden en ser forvillete planter i naturen, og det bør være en enkel sak å hindre hageplanter i å sette modne frø. Det er bare å fjerne fruktstandene før frøanleggene utvikler seg. Enkelte synes fruktstandene har prydverdi, men det er et lite offer å fjerne dem, dersom en kan hindre uønsket spredning. Planteskolene kunne også forebygge spredning av arten ved bare å selge hannplanter, men plantene er vanskelige å dele, og det blir begrenset med rotstiklinger. Dermed er frøformering den enkleste formeringsmåten, og plantenes kjønn blir ikke avslørt før plantene er store nok til å blomstre.

Skogskjegg trives best om den får stå på samme sted i mange år. I universitetsparken finner vi en gammel planting under eiketrærne i sørenden av Storplenen.

Her finner du månedens plante Håvard Tveite, Institutt for matematiske realfag og teknologi

Publisert: 02.06.09
Oppdatert: 02.11.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01

Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15

E-post: ipm@umb.no

Emneord

- månedensplante