Månedens plante i mai: Storperlebusk (Exochorda racemosa)

Ole Billing Hansen

Perlebusker er svært vakre planter som blomstrer rikt på forsommeren. Blomstene er rent hvite og dufter svakt. Før blomstene åpner seg utgjør blomsterstanden en samling ”perler”, derav det norske navnet. Buskene blir store og ofte noe uryddige i veksten. En ny sort med kompakt vekst og enda rikere blomstring enn arten egner seg bedre i dagens små hager.

Kinesiske perler

Storperlebusk finnes viltvoksende i nordlige områder av Kina. Der blir buskene opptil tre meter høye. De får en tett, avrundet kroneform. Kvisten er rund, rødlig brun, snau og ru av tettstilte og opphøyde korkporer. Vinterknoppene er kjegleformet med mange små, snaue, rødlige knoppskjell. Middeldato for løvsprett i Ås er 9. mai (12.4.-1.6.). Skuddene er først dunhåret, men blir etter hvert snaue. Bladene er helrandet, 7-8 cm lange, smalt omvendt eggformet, med kileformet grunn og som regel med butt ende. Blomstringen begynner i månedsskiftet mai/juni i Ås og varer i om lag tre uker. Blomstene er rent hvite og opptil fire cm brede. De sitter 6-10 sammen på opprette klaser som kan bli 10-15 cm lange. Fruktene er femrommete kapsler som i tverrsnitt er stjerneformet, som kjernehuset i et eple. Hvert av rommene danner til slutt en hard skolmkapsel med 1-2 flate, vingete frø. Etter bladfall kan kvister med kapselfrukter tørkes og nyttes i dekorasjoner.

Hageperlebusk (<i>Exochorda x macrantha</i> ’The Bride’) har kompakt vekst og er like blomsterrik som foreldrearten storperlebusk.

Hageperlebusk (Exochorda x macrantha ’The Bride’) har kompakt vekst og er like blomsterrik som foreldrearten storperlebusk. Foto: Jeanette Brun

Opphav og avkom

Storperlebusk ble første gang beskrevet av Robert Fortune i 1848. Frø ble sendt til England der plantene først ble bestemt til å være en art av Amelanchier (søtmispel) men etter nærmere studier fastslo botanikeren John Lindley at det måtte dreie seg om en helt ny slekt. I handelen er hybriden E. x macrantha ’The Bride’ i dag mer vanlig enn E. racemosa. ”Macrantha” betyr ”med store blomster”, men hybriden har heller flere enn større blomster enn foreldrene. Krysningen ble foredlet fram av Grootendorst i Nederland i siste halvdel av 1930-tallet. Foreldrene er E. korolkowii og E. racemosa. Sammenlignet med foreldrene er sorten mer kompakt, mer riktblomstrende, har mer hengende greiner og blir sjelden mer enn 1,5 meter høy. Derfor egner den seg godt som en frittstående plante i hagen.

Hageperlebusk (Exochorda x macrantha ’The Bride’) har kompakt vekst og er like blomsterrik som foreldrearten storperlebusk. Foto: Jeanette Brun

Lunt og kalkfattig

Perlebusk bør plantes lunt og soleksponert eller i halvskygge. Jorda bør være lett og kalkfattig. På kalkrik jord blir bladene lett klorotiske. Hos storperlebusk bør vi skjære tilbake lange skudd rett etter blomstring for å holde plantene mer kompakte. Perlebusk kan vi formere ved avlegging eller fradeling av rotskudd, men i planteskolen blir det vanligvis brukt urteaktige basisstiklinger eller halvmodne stiklinger midtsommers. Både art og hybrid overvintrer bra i kystnære områder i Sør-Norge. I universitetsparken finner vi storperlebusk ved vestveggen av Cirkus. Her er også et nyplantet eksemplar av hageperlebusk, mens et svært blomsterrikt eksemplar av den samme finnes ved inngangspartiet til Nofima Mat (Matforsk).

Foto:

Her finner du månedensplante Håvard Tveite, Institutt for matematiske realfag og teknologi

Oppdatert: 02.11.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01

Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15

E-post: ipm@umb.no

Emneord

- månedensplante