Månedens plante: Rødbladet høstormedrue (Actaea simplex ’Atropurpurea’)

Ole Billing Hansen

Rødbladete sorter av høstormedrue kombinerer et dekorativt, mørkt bladverk med svært sein blomstring. Dette er til nytte for insekter og til pryd for oss.

Plantene utfordrer høsten, for dersom frostnettene kommer tidlig, kan både pryd- og nytteverdien bli ødelagt. Men om høstormedrue unngår frost og været er mildt utover i september og oktober, er dette et planteslag som blir lagt merke til i enhver park eller hage.

Rødbladet høstormedrue (Actaea simplex ’Atropurpurea’) Foto: Jeanette Brun

Storvokst og elegant

Høstormedrue stammer fra Øst-Asia, fra områder som Japan, Kina og Kamtsjatka. Plantene er tuedannende og har loddrette jordstengler med vinterknopper som ligger like under overflaten. Fra knoppene skyter det store, flere ganger fjærdelte, tannete blader. Småbladene er karakteristisk dobbelt sagtannet med tydelige og dyptliggende nerver. Gjennom hele vekstsesongen danner bladverket et om lag 60-70 cm høyt og tett markdekke. De mer enn to meter høye, av og til forgreinete blomsterstenglene, kan være svakt buet. De ender i langstrakte aks med hvite blomster. Beger- og kronbladene faller ofte av tidlig, men blomstene har også tallrike pollenblader som gir prydverdi. På tross av den store høyden, faller blomsterstenglene sjelden over ende.

De hvite blomstene dufter sterkt og lokker til seg insekter Foto: Jeanette Brun

God duft eller irriterende lukt?

Blomstene lukter svært sterk. Enkelte mener at lukten er så gjennomtrengende at blomstene ikke egner seg for snitting til buketter innendørs, mens andre synes duften er vidunderlig. Allergikere kan reagere med hudirritasjon ved handtering av plantene.

Navneforvirring

Tidligere var arten kjent under navnet Cimicifuga ramosa. Navnet Cimicifuga har sin opprinnelse i ordene cimex, som betyr ”vegglus”, og fugere, som betyr ”å flykte, jage bort”. Det vitner om at plantene tidligere ble brukt som insektmiddel.

Botanikerne har nå foretatt nye grensedragninger mellom arter og slekter i soleiefamilien. Artene i Cimicifuga er dermed overført til slekten Actaea, og artsnavnet er endret til A. simplex. I utgangspunktet har høstormedrue grønne blader, men rødbladete former er valgt ut som egne, navngitte sorter. Disse er de mest brukte innen arten i dagens staudesortiment.

Plassert i større grupper danner rødbladet høstormedrue svært mørke plantefelt i våre grøntanlegg. Foto: Jeanette Brun

Underskogsvegetasjon

I de viltvoksende områdene vokser høstormedrue i lysninger i skogen eller i skogbryn. Arten trives best på dyp, jevnt fuktig moldjord. Den blir lett skadd dersom jorda tørker helt ut. Ettersom arten blomstrer så seint, er det en fordel å plassere plantene solrikt og unngå frostutsatte steder.

Høstormedrue blir vanligvis formert ved deling om våren. Ved formering med frø tar det opptil fem år fra spiring til plantene er i stand til å blomstre.

I universitetsparken finnes rødbladet høstormedrue i Staudehagen og i de frodige stauderabattene nord for Tårnbygningen.

Her finner du månedensplante Håvard Tveite, Institutt for matematiske realfag og teknologi

Publisert: 01.10.09
Oppdatert: 05.10.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01

Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15

E-post: ipm@umb.no

Emneord

- månedensplante