Månedens plante: Vestamerikahemlokk Tsuga heterophylla

Ole Billing Hansen

Vestamerikansk hemlokk er en rasktvoksende art og et av de viktigste tømmertrærne i områdene nær Stillehavskysten i Nord-Amerika. På Vestlandet er det gjort forsøk med arten som skogstre, og den sprer seg lett. Arten bør trolig regnes som invaderende, selv om den foreløpig ikke er ”svartelistet”.

Hemlokk har grasiøs vekst og ofte lysgrønn barfarge. Slike trær gir et helt annet inntrykk enn edelgran og barlind, som gjerne er tettvokste og mørke. Det viser seg imidlertid at den lett sprer seg med frø.

Hemlokk har 1,5-3 cm lange kongler ytterst på spinkle sideskudd Foto: Jeanette Brun

Bartrær med giftig navn

Navnet hemlokk ble gitt av nybyggere i Nord-Amerika som fant ut at kvaen fra treet kunne være giftig. De brukte derfor navnet ”Pix Hemlock” etter den giftige skjermplanten Conium maculatum (giftkjeks, skarntyde), som ble brukt i antikkens Hellas.

Ble utplantet i Europa i 1851
Vestamerikahemlokk er dokumentert plantet i Europa fra 1851. Det er den eneste av de ni til ti hemlokkartene vi kan forvente oppnår virkelig trestørrelse her i landet. Trærne blir trolig opptil 25-30 meter hos oss og dermed raskt for store for små privathager. Det finnes bare noen få kultivarer innen arten, og slike kompakte sorter forekommer sjelden her i landet.

Utdødd i Europa

Hemlokk er alltidgrønne, sambo, konglebærende trær som i sine viltvoksende områder blir fra 25 til 70 meter høye. Vi finner arter i Asia og Nord-Amerika, men fossile funn viser at slekta også var representert i Europa før de siste istidene.

Kjennetegn
Greinene sitter horisontalt, men smågreinene er tynne, og den ytterste delen er derfor ofte hengende. Toppskuddet nikker. Vinterknoppene er små og dekket av knoppskjell. Bladene er nålformet, flate og med et uanselig bladskaft. Vestamerikansk hemlokk har nåler som sitter ut til to sider fra kvisten. Nålene er variable – heterophylla betyr nettopp ”med ulike blader” – fra 0,5 til mer enn 2 cm lange og jevnbrede. Oversiden er grønn, mens undersiden har to hvite spalteåpningsbånd som ikke alltid er tydelig atskilt av en midtribbe, slik som hos den nærstående, østamerikanske arten T. canadensis. Nålene sitter på kvisten i 4-7 år før de faller av.

Vestamerikansk hemlokk blir et nokså stort tre med lyst og luftig bar. Trærne passer best i parker og blir raskt for store i privathagen. Foto: Jeanette Brun

Skyggetålende trær fra underskogen

Hemlokk finnes viltvoksende i nedbørrike fjellområder. Som unge utgjør plantene undervegetasjon i skogen, og de er svært skyggetålende. Vestamerikansk hemlokk er tilpasset en noe varmere og lenger vekstsesong enn vi har de fleste stedene her i landet. Derfor kan vi enkelte år se frostskade på dårlige avmodnete årsskudd, noe som kan føre til flerstammete, buskliknende planter. Uttørkende vinder om våren når det ennå er dyp tele i jorda kan også føre til sviskader på baret. Med egnet frøkilde kan vi regne arten som vinterherdig i lavlandet i Øst-Norge og langs kysten til Troms. Hemlokk foretrekker dyp, lett moldjord og er lite utsatt for skadegjørere.

Vestamerikahemlokk er plantet et par steder på Fougnerhaugen og er dessuten representert med et lite bestand i arboretet i Nordskogen. Her forynger den seg naturlig med frøplanter i skogbunnen.

Månedens plante finner du ved UMB.

Publisert: 01.01.09
Oppdatert: 02.11.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Besøksadresse:
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Fougnerbakken 3
1430 Ås
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01

Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15

E-post: ipm@umb.no

Emneord

- månedensplante
- Miljø