Plante- og miljøvitenskap
Oppdrett og fiskevelferd
Av: Even Bratberg
Oppdrett av fisk har lenge vært en stor næring her i landet. Forskning på fiskevelferd under oppdrett er derfor viktig for utviklingen av denne næringen.
I doktorgradsarbeidet sitt (PhD) har Anders Karlsson undersøkt hvordan fisken reagerer på de unaturlige leveforholdene i intensiv oppdrett der fisken utsettes for under- og overmetning av oksygen og overmetning av CO2. Den har tittelen: ”In vivo respirasjonsfysiologi hos røye og torsk: Effekter av akvakulturrelevante nivåer av hypoksi, hyperoksi og hyperkapni”.
Bildet viser måling av oksygeninnholdet og vannkvalitet for oppdrettsfisk
Foto: Kjell Karlsson
OppgavenBakgrunnen for doktorgradsarbeidet var observasjoner om at oppdrettslaks som har opplevd mye overmetning av oksygen i ferskvannsfasen hadde større sjanse for å bli smittet av IPN (virussykdom) like etter utsetting i sjø. Dette ble koblet til stress som følge av økt oksygeninnhold i vannet. Hovedmålet med doktorgradsoppgaven var derfor å undersøke hvordan torsk og røye håndterte de unaturlige nivåene av oksygen og karbondioksyd (CO2) de blir utsatt for i intensivt oppdrett. Overmetning av oksygen er hovedsakelig et problem i landbasert oppdrett. Derfor foregikk eksperimentene i tanker på land, på tre lokaliteter: Island, Tromsø og ved den marine forskningsstasjonen til NIVA på Solbergstrand.
Ny kunnskapUndersøkelsene viste at torsk og røye ikke regulerer ned oksygentrykket i sine egne blodårer når den utsettes for vann overmettet med oksygen, men følger i stedet det som finnes i vannet. Dette fører til at når oksygen i vannet er overmettet blir også blodet det, noe som fører til stressreaksjoner som kan være skadelige for fisken. Er vannet i tillegg overmettet med CO2 forsterkes denne effekten.
Doktorgradsforskningen til Anders Karlsson har bidratt til nye krav til vannkvalitet og bedre fiskevelferd i oppdrettsnæringen.
Foto: Even Bratberg
Dette doktorgradsarbeidet har allerede bidratt til fastsetting av nye vannkvalitets krav for oppdrettsnæringen og har derfor hatt direkte betydning for fiskevelferd i oppdrettsanlegg. I tillegg er det i studien utviklet en metode for å ta blodprøver på levende fisk, mens det tradisjonelt ble tatt av avlivet fisk. Enkelte av innholdsstoffene i blodet endret seg kraftig, noe som gjør at mye av gamle data ikke er sammenlignbare.
Anders Karlsson (28) er fra Ski. Han tok sin mastergrad i akvakultur ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap i 2006. Han begynte deretter som doktorstipendiat ved Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB med støtte fra Norges Forskningsråd. Hovedveileder under studiene har vært professor Bjørn Olav Rosseland ved Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB.
Publisert: 03.11.10
Oppdatert: 06.12.10
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn: