Sidenavigasjon: Hovedside / Institutter / Plante- og miljøvitenskap [Sidekart] [Kontakt] Plant and Environmental Sciences
Tekststørrelse
om umb
utdanning
forskning
english
150 ÅR
1859 - 2009

IPM
Hovedsiden

Om instituttet
Ledelse
Ansatte

Studietilbudet ved IPM

Student ved IPM

Forskning
Faggruppene
Doktorgrader
Publikasjoner

Isotoplaboratoriet


Plante- og miljøvitenskap

Plantenes tilpasningsevne

Av Even Bratberg

Mange plantearter registrerer temperatur, daglengde og/eller lyskvalitet som signaler til å blomstre til rett tid og dermed sikre frøsetting og formering.  Det er viktig for oss å forstå slik synkronisering av livssyklusen til omgivelsene, bl.a. ved flytting av kulturplanter til nye omgivelser. 


<i>Arabidopsis thaliana</i>
Arabidopsis thaliana Foto: NatureGate/Jouko Lehmuskallio
Et viktig bidrag til dette er doktorgraden (PhD) til Anna Lewandowska-Sabat som har tittelen:

Variasjon i krav til vernalisering og daglengde for blomstring samt populasjonsgenetisk struktur i norske populasjoner av vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana).

Modellplante

I naturen opplever vi ofte at samme planteart kan vokse og formere seg under svært ulike klimatiske forhold. For å klare dette har plantene utviklet sofistikerte genetiske og fysiologiske mekanismer for å registrere og utnytte variasjoner i daglengde, temperatur og lyskvalitet for å kunne blomstre til gunstigste tidspunkt.  I forskningen sin har Anna Lewandowska-Sabat brukt modellplanten vårskrinneblom, som vokser over hele landet fra kyst til fjell, og som dermed er velegnet for å studere klimatilpasning hos blomsterplanter.

 

<i>Arabidopsis thaliana</i>
Arabidopsis thaliana Foto: NatureGate/Jouko Lehmuskallio



Klimatilpassing

Arbeidet viser at planter vil utvikle reaksjonsmønstre som er tilpasset vokseområdet. Langs kysten med sesongvariasjon i klimaet, fører dette til at naturlig seleksjon favoriserer planter som reagerer sterkt på endringer i daglengden. Mens blomstringen i innlandet med et mer stabilt klima, i sterkere grad kontrolleres av vernalisering og temperatur. På denne måten oppstår genetisk variasjon innen arten, hvor populasjonene nytter ulike strategier for å overleve.  Dette arbeidet har stor betydning med tanke på å forstå plantenes tilpasning av blomstringen til ulike kombinasjoner av temperatur og daglengde, som vil komme til nytte når vi skal ta nye plantearter i bruk.  Denne kunnskapen er også relevant for å kunne forutsi og finne løsninger på effekter av de klimaendringer som er på gang.
Anna Lewandowska-Sabat
Anna Lewandowska-Sabat Foto: Even Bratberg


 

Anna Lewandowska-Sabat (28) er fra Polen og har sin utdannelse fra Warsaw Agricultural University hvor hun tok mastergrad i bioteknologi i 2005.  Hun begynte som doktorgradsstipendiat ved Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB i 2006, finansiert av Norges forskningsråd og FUGE-programmet på UMB. Hovedveileder for doktorgraden er professor Odd Arne Rognli, UMB.






Publisert: 02.02.10
Oppdatert: 24.10.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Institutt for plante- og miljøvitenskap
Postboks 5003
1432 Ås                       
    
Ekspedisjon Jordfagbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 00
Faks: (+47) 64 96 56 01        
  
Ekspedisjon Tårnbygningen:
Telefon:(+47) 64 96 56 02
Faks: (+47) 64 96 56 15


E-post: ipm@umb.no

Relasjoner til saken


Anna Lewandowska-Sabat –  PhD-graden  –  Forelesning og Disputas
9. februar 2010


Avhandlingens norske tittel
'Variasjon i krav til vernalisering og daglengde for blomstring samt populasjonsgenetisk struktur i norske populasjoner av Arabidopsis thaliana' 

Avhandlingens engelske tittel :
'Vernalization and photoperiodic regulation of flowering time and population genetic structure of Norwegian populations of Arabidopsis thaliana'

Emne for forelesning:
"New approaches to plant ecological genetics: what have we learnt?" 


Veiledere:
Professor Odd Arne Rognli
Forsker Siri Fjellheim
Professor Jorunn Elisabeth Olsen 

Bedømmelseskomité:
Prof. George Coupland, Max Planck Institute for Plant Breeding Research, Dept. Plant Developmental Biology, Germany
Prof. Hans K. Stenøien, NTNU Vitenskapmuseet, Seksjon for naturhistorie, Norway
Førsteamanuensis Sissel Torre,  (IPM) 

Avhandlingen ligger til offentlig gjennomsyn på Universitetsbiblioteket, Tårnbygningen.

Bilder: NatureGate

Emneord

- Forskning
- Plantefysiologi
- Planter