Plante- og miljøvitenskap
Sauebeiting i høyfjellet
Av Even Bratberg
Utmarksbeiting og bruk av fjellområder er viktig og har lange tradisjoner her i landet. Likevel er det lite kunnskap om de jordøkologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet. I sitt doktorgradsarbeid (PhD) har Vegard Martinsen undersøkt nettopp det.
Oppgaven har tittelen: ”Effekter av sauebeiting i høyfjellet på karbon og nitrogen i jord og implikasjoner for kvalitet av avrenningsvann ”.
Høyt beitetrykk
Både her i landet og internasjonalt har effekten av sauebeiting i høyfjellet på jordøkologi og jordegenskaper blitt lite undersøkt. Samtidig som vi i de siste tiårene har hatt både et økt beitetrykk i noen områder og redusert i andre.
Formålet med studien var derfor å undersøke hvordan ulike tetthetsnivåer av sau påvirker viktige jordegenskaper som lagring og nedbryting av organisk materiale (karbonlagring og nitrogenomsetning) og ikke minst risiko for bekkevannsforurensing og tap av næringsstoffer gjennom avrenning.
Tilførsel av sporstoff for undersøkelse av beiteeffekter på fordeling av nitrogen mellom planter og jord.
Foto: Vegard Martinsen
Ny kunnskapForskningsarbeidet som har vært del av et kontrollert beiteforsøk i Hol kommune (prosjektleder Atle Mysterud, UiO), har bidratt til å øke forståelsen for hvordan vegetasjon og jordegenskaper i norske fjellområder påvirkes av ulike tettheter av beitedyr.
Resultatene viste bl.a. at det var generelt liten effekt av beiting på tilgjengelighet og utvaskning av nitrogen. Høyt beitetrykk (80 sau km-2) førte til noe jordpakking, som økte risikoen for avrenning av koliforme bakterier, men ikke av næringsstoffer.
Studien konkluderer med at et lavt beitetrykk (25 sau km-2) er positivt for dette systemet med tanke på karbonlagring. Resultatene for nitrogen viser at økosystemet er robust og at de undersøkte beitetetthetene kan betraktes som bærekraftig med hensyn til næringsballansen. Små endringer i jordegenskaper vil imidlertid potensielt kunne påvirke økosystemets produktivitet og indirekte også det biologiske mangfold.
Sau opprettholder eksisterende stier i tillegg til å skape nye (fra Hol).
Foto: Vegard Martinsen
Doktorgradsarbeidet til Vegard Martinsen har brakt ny kunnskap om effekten av sauebeiting i høyfjellet.
Foto: Even Bratberg
Vegard Martinsen (32) er fra Stange på Hedmark. Han tok sin master ved Institutt for naturforvaltning(UMB) i 2005. Doktorgradsstudiene startet i 2006 og har vært støttet av Norges forskningsråd, Program Miljø 2015 og Direktoratet for naturforvaltning i tillegg til UMB.
Hovedveileder er professor Jan Mulder (UMB), med dr. Gunnar Austrheim (NTNU), prof. Atle Mysterud (UiO) og dr. Heleen de Wit (NIVA) som medveiledere.
Oppdatert: 02.03.11
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn: