Selen har betydning for menns sædkvalitet, for menneskers immunforsvar, og beskytter mot forgiftning av bl.a. kvikksølv, kadmium og arsén. God selentilgang i kosten er blitt knyttet opp mot redusert kreftrisiko.
brød
Foto: Andre Lubbe
Får vi nok gjennom maten vi spiser ?
Det er nå en målsetning at forbrukeren skal få mer informasjon om hva de virkelig spiser. For å imøtekomme økende konkurranse fra importerte ferdigdeiger og halvstekte produkter av fint mel, vil norske bakere gå sammen i en kampanje for å fortelle forbrukeren om hvor grovt brødet er. Videre sier forskere at norsk mel, produsert med 70 prosent norskprodusert hvete, inneholder mer vitaminer enn melet i resten av Europa.
Hva med innholdet av selen i det norskproduserte kornet ?
Sporelementet Selen er av fundamental betydning for menneskers og dyrs helse. Selen er en viktig bestanddel i antioksidant enzymet, glutathione peroxidase, som er nødvendig for menneskers antioksidantforsvar, og for normal funksjon av skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin og trijodthyronin
Korn dyrket i Norge har lavt seleninnhold på grunn av lav selentilgang i jorda vår.
Inntil for 15-20 år siden betydde den lave tilgjengeligheten av selen i norsk jord lite for nordmenns seleninntak. Norge har tradisjonelt hatt lav selvforsyningsgrad av matmel. Høy import av selenrikt korn fra USA og Canada sikret at selenstatusen hos nordmenn var blant de beste i Europa. Den økende graden av selvforsyning av matkorn til norsk brødproduksjon de siste 15-20 årene fører imidlertid til at tilførsel av selen i norsk matkornproduksjon står sentralt for å kunne sikre at innholdet av selen i humant kosthold opprettholdes på et forsvarlig nivå.
Anbefalt daglig inntak av selen er i Norge på 40 micro gram/dag for kvinner og 50 micro gram/dag for menn. I USA anbefales et inntak på 55 micro gram/dag både for kvinner og menn.
Fisk og annen sjømat innholder mye selen, men vi spiser for lite av disse produktene til å dekke vårt selenbehov.
Hvorfor ikke gjødsle med Selen ? I Finland har tilførsel av selenanriket NPK-gjødsel i kornproduksjonen vært et effektivt virkemiddel for å unngå selenmangelmangel i dietten. Hvorfor gjør ikke vi som Finnene ? Bare en liten del av det selenet som tilføres som gjødsel tas opp av plantene. Resten lagres i jorda. Ettersom innholdet i våre jordsmonn er så lavt burde ikke dette skape bekymring. Imidlertid er forskjellen mellom selenmengder som gir mangel og selenmengder som kan være giftig både for mennesker og dyr svært liten. Dersom forholdene i jorda endres som for eksempel ved kraftige regnskyll etter lengre perioder med tørt vær, kan det lagrede selenet løses ut. Selen i avrenning fra jord, i drikkevannskilder, selv bare i marginalt høyere konsentrasjoner enn det vi har i dag, kan være giftig. Derfor har en i Norge vært forsiktig med å anbefale gjødsling med selen. Dersom selengjødsling skal anbefales må en ha bedre kunnskap om hvordan klimatiske forhold og variasjoner i jordas egenskaper påvirker selenet i jorda.
I et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for plante- og miljøvitenskap og Institutt for husdyrfag og akvakultur, begge ved Universitet for Miljø og Biovitenskap, undersøkes dette nærmere. På sikt skal vi kunne gi anbefalinger om hvorvidt selen bør tilføres i kornproduksjonen, eller om manglende innhold av selen i korn, og dermed i vårt kosthold, bør kompenseres med anbefalinger om selentilskudd i samråd med lege. Målet bør være at anbefalt daglig inntak av selen gis naturlig gjennom den maten vi spiser.
Problemet med lav tilgang på selen fra jorda det dyrkes i er imidlertid ikke bare er et problem innen Skandinavia. Vi vet at det importerte kornet fra Canada og USA hadde et høyere innhold, men lav selentilgang fra jord er også rapportert fra New Zealand og fra flere steder i Kina. Målinger i jordprøver fra for eksempel Polen, Italia og områder på Balkan indikerer stedvis mangel også der. Hvordan er det da med seleninnholdet i deigene som importeres eller i halvstekte baguetter ? – Forbrukeren trenger forskningsbasert informasjon.
