Miljø- og ressursstudent Simen Berger er for tiden utvekslingsstudent ved University of Iceland og han forteller i denne artikkelen om sine opplevelser av vulkanutbruddet.
Tett på Eyjafjalljökull
Foto: James Ashworth
Som student på det geologiske instituttet på Háskola Islands har utbruddet på Island vært en stor del av hverdagen den siste snaue måneden. Vi har vært så heldige å kunne følge det hele gjennom kurset “Volcanology” med noen av islands ledende vulkanologer som forelesere. Helt siden nyttårskiftet har vi hatt et øye rettet mot Eyjafjallajökull. Unormal stor forflytning av GPS-stasjoner rundt vulkanen viste at det var intrusjon av magma. Jordskjelv som startet ved 10 km dyp ble stadig grunnere. Rundt starten av mars gikk seismografene rundt Eyjafjalljökull amok. Flere hundre jordskjelv daglig, dog ingen over 3 på Richters skala og ingenting vi kjente i Reykjavik, 130 km fra utbruddet.
Så på kvelden den 21. mars skjedde det. Et sprekk på nesten 500 m åpnet seg og sprutet ut lava flere hundre meter opp i været. De neste dagene var ganske kaotiske. Blant studente var all virksomhet rettet mot å få kommet seg til vulkanen og få sett utbruddet i all dens prakt. Halvparten av forelesningene ble avlyst, siden halvparten av foreleserne var opptatt med å samle inn prøver av lava og aske fra vulkanen. Etter fire dager ble en utferd organisert i Volcanology og vi fikk sett utbruddet på trygg avstand. I starten var alt ganske strengt og uvist. For oss som holder til i Reykjavik er alt helt ufarlig, men flere titalls husstander nær utbruddet ble evakuert og veier ble stengt. Dette fordi de var redde for at sprekken skulle utvide seg, eller en ny sprekk åpne seg under isbreen som dekker Eyjafjallajökull. Dette har heldigvis ikke skjedd og folk har fått komme tilbake til sine hjem. En av islands mest kjente vandringsled, som har blitt delt i to av utbruddet, har også blitt åpnet og flittig brukt. Turistselskapene selger dyre pakketurer med mountain jeeps og helikopterflygning opp til utbruddet.
Røyken fra Eyjafjalljökull i det fjerne
Foto: James Ashworth
Per dags dato (13.4) har utbruddet stoppet. Jeg kan tenke meg at de færreste er fornøyd med det. Et ufarlig utbrudd som skapte grunnlag for penger i den bunnskrapte islanske nasjonalkassa. Det er dog ikke sikkert at siste kapitel i dette utbruddet er skrevet. Det har vist seg at intrusjonen i starten ikke har matet noe magmakammer, som så har blitt tømt. Det var mer sannsynlig en sillintrusjon (horisontal intrusjon) ved noen kilometers dypde, her har magmaen antageligvis allerede blitt solid. Utbruddet blir dermed matet direkte fra stort dyp, ned mot mantelen, og lavaen som kommer ut er en type primitiv basalt. Om dagens stopp bare er grunnet en forstoppelse av utløpet og ikke en stopp av magmatilgang, vil nye utbrudd være meget sannsynlig. Sannsynligheten er også stor for at dette vil skje under den nevnte isbreen eller enda værre at Katla, islands farligste vulkan, kan ble reaktivert. Dette vil kunne føre til jökulhlaup (flom av smeltevann fra isbree) som kan måle seg med Amazonas når det kommer til vannføring.
Til slutt kan det også nevne at Hekla ventes å ha utbrudd i løpet av året. Det vil i tilfelle være et enda mer spektakulert utbrudd. I tillegg er det flere vulkaner som har trykknivå som er likt eller høyere enn ved tidligere utbrudd. Så om noen har tenkt seg på utveksling til Island til høsten, er sjansen god for å få seg en naturopplevelse for livet. Husk bare å ta med et godt kamera.
