Bo og driveplikt, en hemsko for landbruket

Kronikk

Kronikk i VG 20. februar 2008 av professor Normann Aanesland, UMB.

Professor Normann Aanesland Foto: Håkon Sparre

Landbruksminister Terje Riis-Johansen er kommet med forslag om å endre reglene for bo og driveplikt i landbruket.(VG søndag 17.02)

Boplikten skal skjerpes for alle landbrukseiendommer over en viss størrelse, og det skal være personlig driveplikt. Samtidig vil han øke arealstørrelsen for eiendommer hvor det skal kreves bo og driveplikt. Kommunene skal ikke lengre få lov til å praktisere reglene på en måte som de selv mener er fornuftig.

Forslaget får virkninger som er urettferdige. Det er uheldig for eiere av vanlige gårdsbruk. Arvingene kan få problemer med å overta, og familien kan bli tvunget til å selge eiendommene til en lavere pris. Forslaget er en gavepakke til eiere av små eiendommer hvor det ikke er landbruksdrift. Flere av disse eiendommene øker i verdi med flere tusen kroner.

Streng praktisering av bo og driveplikt er ikke noe nytt. Vi kjenner det fra den første tiden etter at bo og driveplikt ble innført på 70-tallet. Det førte til ulemper og problemer for mange. Etter hvert innså myndighetene de uheldige virkningene, og kommunene fikk større frihet til å avgjøre, om det i det enkelte tilfellet var ønskelig med boplikt.

Terje Ris-Johansen viser med sitt forslag at han bryr seg lite om privat eiendomsrett og individets frihet. Han har gitt klart utrykk for sine holdninger. Den som ikke vil bo på gården og drive den personlig skal ikke kunne overta selv om det er foreldrene som har eid eiendommen. Landbruksministeren er opptatt av generasjonsskifte og hvem som skal få lov til å overta gårdsbrukene når de kommer på salg. Han ser helt bort fra at det viktigste er at bo og driveplikten påviker beslutningen på mange gårdsbruk lenge før generasjonsskifte.

For noen år siden undersøkte vi virkningen av offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer med boplikt, driveplikt, konsesjon og prisregulering. Studenter ved vårt institutt har også hatt flere temaoppgaver og masteroppgaver om boplikt. Vi har hatt kontakt med svært mange personer som har hatt problemer med boplikt, og vi kjenner skyggesidene ved boplikt bedre enn de fleste.

Boplikt og nedsatte eiendomspriser fører til at det blir flere passive eiere som beholder gårdsbrukene så lenge de kan. Dødsboene beholder eiendommene. Jordbruksarealene leies bort. Bygningene blir dårlig vedlikeholdt, og det investeres mindre både i våningshus og i driftsbygninger. Med dårlig vedlikehold blir flere våningshus ubebodde. All hogstmoden skog blir som regel avvirket før en skogseiendom blir solgt. Bo og driveplikt reduserer eiendommenes omsetningsverdi både som bosted og som driftsenhet. Offentlige reguleringer skremmer mange unge som er dyktige og kreative. De velger andre yrker hvor det er mindre regulering og byråkrati.

Den landbrukspolitikken, som den rødgrønne regjeringen har ført har ikke innfridd forventningene. Bøndenes gjennomsnittsinntekt per årsverk er 50 prosent av industriarbeiderlønnen. Hver femte landbrukseiendom er ubebodd, og ca 40 prosent av jordbruksarealene drives ikke av eierne. Boplikt og regulering av eiendomsprisene har gjort bøndene fattigere, de mangler kapital. Globaliseringsøkonomien med økonomisk og teknisk utvikling skaper nye utfordringer Det er et stort behov for modernisering og utvikling.

I denne situasjonen er forsalget fra landbruksministeren meningsløst. Mer regulering er ikke løsningen. Forslaget til Terje Riis-Johansen kan forstås når en vet at han tidligere har vært styremedlem i Norges Bondelag. Det er Bondelagets landbrukspolitikk som han ønsker å gjennomføre. Bondelaget har i alle år vært den fremste pådriver for bo og driveplikt. Det Terje Riis -Johansen ønsker er å stramme inn bo og driveplikten slik at flere blir tvunget til å selge. Han vet at det er svært sannsynlig at det er gårdbrukere, som er medlemmer av Bondelaget, som får konsesjon, og dermed overtar de en større del av landets jordbruksarealer.

Oppdatert: 12.03.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Kommunikasjonsavdelingen
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Emneord

- Kronikk