Darwin og menneskets diett

Kronikk

Forskning viser at vi i tråd med evolusjonsteorien har tilpasset oss genetisk til dagens kosthold.

Kronikk av Birger Svihus og Øystein Holand, professorer ved Universitetet for miljø- og biovitenskap

Professor Birger Svihus. IHA. Ernæring. Fjørfe. Foto: Elin Judit Straumsvåg

Det er 200 år siden Charles Darwin ble født, og 150 år siden boken ”On the origin of species by means of natural selection” rystet en verden som fremdeles ikke helt hadde fridd seg fra kirkens klamme sannhetsdefinerende makt. Darwins teori var at artstilpasning og artsdannelse er et resultat av en kontinuerlig kamp for overlevelse i en verden med begrensede ressurser, og at mennesket også er et resultat av denne evolusjonen.

Teorien har revolusjonert vår forståelse av hvordan naturen fungerer, men har også vært kontroversiell når den er blitt brukt til å forstå enkelte sider ved vår egen utvikling. I så måte er diskusjonen om hvilken diett mennesket er tilpasset å spise et godt eksempel.

For store deler av verdens befolkning endret dietten seg radikalt som følge av jordbruksrevolusjonen med dyrking av jorda og hold av matproduserende husdyr for rundt 10 000 år siden. Dette førte til en endring i kostholdet fra en diett som antas å ha inneholdt blant annet frukt, røtter, bær, kjøtt og fisk, til et kosthold som gradvis ble dominert av korn og som blant enkelte folkegrupper også inkluderte melk og melkeprodukter.

Det store spørsmålet, som evolusjonsbiologer, ernæringsforskere og medisinere har debattert i lang tid, er om dette skiftet i diettsammensetning har hatt negative konsekvenser for vår helse. Ikke minst har det fra enkelte evolusjonsbiologer blitt hevdet at 10 000 år er for kort tid for oss til å tilpasse oss en såpass radikal endring i dietten, og at oppskriften på et sunt kosthold er å eliminere korn og melk fra kosten. Dette er et synspunkt som ikke samsvarer med evolusjonsteorien og nyere forskning, og som i tillegg er basert på svært usikker kunnskap om hva kostholdet bestod av i tiden før vi ble bofaste jorddyrkere.

I følge evolusjonsteorien vil en art kontinuerlig formes til omgivelsene ved at de individene som er best genetisk tilpasset i større grad overlever og har større reproduksjonssuksess enn andre individer. Det er ingenting som tilsier at mennesket har vært unntatt fra denne mekanismen. En forutsetning for at dagens kosthold ikke er bra for oss må derfor både være at dagens matvarer inneholder stoffer som er uheldig for oss, og at vi ikke har klart å tilpasse oss genetisk til disse stoffene.

Melk er en matvare som er svært godt egnet til å besvare spørsmålet ovenfor. Melk må antas å ha vært et positivt bidrag til overlevelse på grunn av en rik næringssammensetning. Melkesukkeret vil imidlertid kunne gi diaré og andre fordøyelsesforstyrrelser på grunn av manglende produksjon av enzymet laktase hos voksne, og må derfor ha vært til hinder for bruk av melk. En fersk artikkel i fagtidsskriftet Human Genetics vises at mutasjoner som fører til produksjon av laktase oppstod for mellom 7000 og 12000 år siden som en tilpasning til en diett med melk. I tråd med evolusjonsteorien har så dette genet for produksjon av laktase spredt seg, slik at folkegrupper der melk har lang tradisjon er mer genetisk disponert for produksjon av laktase enn folkegrupper der melk ikke er en del av kostholdet.

Korn inneholder i motsetning til melk ikke stoffer som krever unike enzymer for å brytes ned, men det høye innholdet av stivelse har blitt antatt – på svært usikkert grunnlag – å representere en vesentlig endring fra kostholdet før kornets tid. Her viser forskning at befolkningsgrupper som tradisjonelt har hatt en stor andel stivelse i dietten – for eksempel ved at korn utgjør en stor andel av kostholdet – er genetisk disponert for en høyere produksjon av stivelsesspaltende enzym enn befolkningsgrupper der stivelse ikke i særlig grad inngår i kosten.

Disse to eksemplene er sterke indikasjoner på at evolusjonen har virket på mennesket, og at befolkningsgrupper slik som oss nordmenn er blitt genetisk tilpasset en diett med mye korn og melk. Høy barnedødelighet kjennetegnet samfunnet frem til vår moderne tid. Helt til begynnelsen av 1800-tallet døde for eksempel opptil 20 % av barna før fylte ett år i Norge. Den høye barnedødeligheten kan derfor ha vært én viktig drivkraft for seleksjon, for eksempel ved at god evne til å fordøye stivelse og melkesukker har økt overlevelsesevnen ved diaré.

Det er altså en feilslutning å tro at vi ikke kan være tilpasset dagens kosthold. I Norge er korndyrking påvist så langt tilbake som 2300 før vår tidsregning, mens melk og melkeprodukter sannsynligvis har vært en del av dietten i 5000 år. Også vi nordmenn har derfor hatt lang tid til å tilpasse oss en diett med mye korn og melk. Ikke minst gjelder dette korn, som gjennom mange hundre år frem til det 20. århundret ofte utgjorde minst det dobbelte av det konsumet hver nordmann har i dag.

Enda mer problematisk enn å påstå at vi ikke er genetisk tilpasset dagens kosthold, er å påstå at vi bør spise slik man spiste før jordbruk ble vanlig. Dette ikke minst fordi det råder stor usikkerhet om hva kostholdet bestod av for våre forfedre for mer enn 10 000 år siden. Ofte er noen beinrester de eneste spor.

Studier av kostholdet til ulike urbefolkningsgrupper kan være en alternativ kilde til kunnskap. Amazonas-indianere og befolkningsgrupper i Afrikas jungel har et kosthold som i stor grad inkluderer stivelsesrike røtter og frukt og med små til moderate mengder fisk og kjøtt, mens inuittene er eksempler på folkegrupper som i stor grad lever av kjøtt og fisk. Studier av ulike urbefolkninger demonstrerer derfor bare den store fleksibiliteten til den altetende arten Homo sapiens, og forteller ikke hva våre steinalderforfedre spiste.

Det er likevel viktig å understreke at vi heller ikke kan si med sikkerhet at dagens kosthold er det ideelle. Selv om vi i tråd med evolusjonsteorien har tilpasset oss dagens kosthold, vet vi ikke hvor godt vi er tilpasset dette kostholdet. I tillegg har våre liv endret seg kraftig i løpet av de siste 100 år – ikke minst med tanke på fysisk aktivitetsnivå og levealder – slik at det godt kan hende kostholdet i dag bør være annerledes enn både våre besteforeldre og våre steinalderforfedre. Det er derfor fremdeles viktig å ha et sterkt faglig fokus på å finne ut hva som er det beste kostholdet. Her må også de samfunnsmessige konsekvenser tas med i betraktning. Det vi imidlertid kan slå fast, er at en bastant konklusjon om at vi ikke er tilpasset dagens kosthold mangler vitenskapelig fundamentering.

Oppdatert: 12.03.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Kommunikasjonsavdelingen
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Postboks 5003
1432 Ås

Relasjoner til saken

Kronikk i Klassekampen 19. februar 2009.

Oppfølgingsartikkel i Dagbladet

Emneord

- Kronikk
- Naturvitenskap