Tines mange fordeler
KronikkKronikk på aftenposten.no 07.03.05
av Normann Aanesland professor ved UMB
Professor Normann Aanesland
Foto: Håkon Sparre
Myndighetene ønsker konkurranse i melkemarkedet, samtidig som de vil beholde monopolgevinsten til støtte for bøndene. Ved den nye prisutjevningsordningen vil myndighetene at jordbrukssamvirket skal dele "monopolgevinsten" med de andre aktørene i melkemarkedet. Det er Synnøve Finden, Q-meieriene og noen til. Statens landbruksforvaltning (SLF) er satt til å forvalte prisutjevningsordningen for melk. Det skal betales avgift på den melken folk drikker, som det betales høy pris for, og en del av de avgiftene går til å støtte andre meieriprodukter, hvor anvendelsen av melken får lav betaling. Tine Råvare er pålagt å levere uforedlet melk til lik pris til alle aktørene i melkemarkedet. Ved dagens system kjøper Synnøve Finden melken til samme pris som Tine, og Synnøve Finden og Tine Industrier får samme støtte når de produserer samme type meieriprodukt. Under helt like vilkår kan aktørene konkurrere med lavest mulig produktpris og med best mulig kvalitet. Etterkontroll er ikke nødvendig.
Lever på nåde.
Tine er blitt en god merkevare med flere meieriprodukter. Ikke et eneste nytt produkt fra konkurrentene har klart seg i konkurransen med Tine. Tines konkurrenter kjemper for livet for å overleve og de lever på nåde fra Tine. Hvorfor har Tines konkurrenter så store problemer? De vanlige forklaringene er at Tine har monopolmakt og er samtidig markedsregulator. Det er sikkert noe i det, men det er åpenbart ikke hele sannheten. Synnøve Findens talsmenn vet hva årsaken er. Kapitalkostnadene i Tine er små. Synnøve Finden kan ikke klare seg i konkurransen med Tine. Dette er ikke myndighetene enig i. De mener at Synnøve Finden tåkelegger hele debatten. Forklaringen er åpenbar. Tine trenger ikke som samvirkekonsern å dekke kapitalkostnadene, men det må konkurrentene som har vanlige private eiere. Tines eiere, bøndene, kan få kompensert for tapte kapitalinntekter i jordbruksforhandlingene. Lavere kapitalinntekter for melkebøndene fra Tine betyr at bøndenes forhandlere kan legge frem et krav om tilsvarende høyere inntekt i forhandlingene med staten.
Deling ikke nok.
For å få mer like konkurransevilkår har noen politikere fremholdt at det er ønskelig å dele opp Tine. Det er et fornuftig forslag, men det er neppe tilstrekkelig. Det er også problematisk at Tine er markedsregulator. Melkemarkedet er overregulert. Staten kan påvirke produksjon og pris på melk ved kjøp og salg av melkekvoter. Nyttes offentlig innkjøp av melkekvoter til å redusere melkeproduksjonen, er det ikke nødvendig med markedsregulering.
Aksjeselskap.
Men selv om det blir et eiermessig skille mellom Tine Råvare og Tine Industrier (Tine BA), og at Tine mister oppgaven som markedsregulator, er det tvilsomt at Tines konkurrenter vil overleve. Jordbrukssamvirkets eierløse kapital er vanskelig å forene med "rettferdig" konkurranse. Eierløs kapital i en reguleringsøkonomi, hvor bøndene kan få kompensasjon for tapte inntekter over jordbruksavtalen, kan ikke forsvares ut fra et samfunnskrav om effektiv ressursbruk.
Tine Industrier bør gjøres om til et A/S, hvor bøndene som enkeltpersoner får tildelt aksjene fra Tine, og aksjene bør videre omsettes på børsen.
Oppdatert: 13.05.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Kommunikasjonsavdelingen
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Postboks 5003
1432 Ås
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Postboks 5003
1432 Ås