Sidenavigasjon: Hovedside / Utdanning / Seksjon for læring og lærerutdanning [Sidekart] [Kontakt]
Tekststørrelse.

Seksjon for læring og lærerutdanning
Hovedsiden
Utd. kvalitetspris

Kurs

Om SLL
- Ansatte
- Historikk
- Ansvarsområder

Visjon for lærer-/lektorutdanningen

PPU-studiet
It´s learning
Fagplan PPU
Praksisopplæring
Partnerskapsskoler
Søknadsweb PPU

Internasjonalisering ved lærerutdanningene ved UMB

Forskning
Forskning ved SLL
Personvern og forskningsetikk
Lærende nettverk
Elevforsk
Fenomenbasert undervisning i naturfag
Sustain
Utvikling av lærerutdanning
Læring i naturbruk
Web-2.0, Wiki, Knowledge Forum
Kunst, naturvitenskap og læring
Forskningsprosjekter i Oslofjordalliansen
PhD-studenter tilknyttet seksjonen
Vitensenterforskning

Nasjonale forskerskoler
NATED (UiO)
NAFOL (NTNU)

Samarbeid skoleeiere - skole - UMB
Nytt Samarbeidsråd mellom UMB, skoleeiere og skoler

Velkommen til varig videreutdanning ved UMB (VV-UMB)

Studiehåndbok LUR

Hovedside IMT
Seksjon for læring og lærerutdanning

Hva er et vitensenter?

Snorre Nordal

Foreningen norske vitensentre definerer et vitensenter som ”et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. I et vitensenter kan barn og voksne utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre.”


Det finnes i dag åtte vitensentre her i landet som har fått status som regionale vitensentre. Disse er: Jærmuseet (med avdelingene Vitenfabrikken i Sandnes og Vitengarden på Kvia), Nordnorsk vitensenter (Tromsø), Norsk Teknisk Museum (Oslo), VilVite – Bergen Vitensenter, Vitenl@ben – Grenland, Vitensenteret i Trondheim, Vitensenteret innlandet (Gjøvik), og INSPIRIA science center (Sarpsborg). De regionale vitensentrene får statlige tilskudd til driften gjennom Norges forskningsråd (NFR) fra Kunnskapsdepartementet (KD). Ved starten i 2003 var det bare tre av disse som var operative (Norsk Teknisk Museum, Vitensenteret i Trondheim og Jærmuseet/Kvia), samt at tre var etablert som prosjekt uten egne publikumslokaler (Bergen, Gjøvik og Tromsø). Grenland kom med som prosjekt i 2007 og siste tilvekst, INSPIRIA, i 2009. INSPIRIA flytter 1. august 2011 inn i splitter nye og spektakulære lokaler ved E6 i Sarpsborg.

Museene har aldri bare vært utstillingslokaler for gamle gjenstander, men de senere årene har fokus på formidling og museumspedagogikk blitt stadig sterkere. Dette er helt i tråd med visjonene i St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, hvor det framheves at ”lokale museum skal bestå som formidlingsarenaer innanfor ein konsolidert fagleg og institusjonell struktur” (KKD 2003: 178). I St.meld. 49 (2008-2009) Framtidas museum videreutvikles denne visjonen:

God formidling skal kunne endre våre holdninger, fordommer og perspektiver. God formidling skaper innsikt og forståelse, og gir kunnskap og opplevelse. (KKD 2009: 155)

Fra 2003 fikk Den kulturelle skolesekken (DKS) store midler fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping, og rundt 20 museer og vitensentre fikk en bevilgning for å utvikle tilbud til skolene. Også flere av de regionale vitensentrene nyter fortsatt godt av denne ordningen.

Besøkstallene for de regionale vitensentrene har vokst fra ca. 230.000 besøkende i 2003 til nær 600.000 besøkende i 2009. I 2009 var det vel 205.000 elever på organiserte skolebesøk (NFR 2010).

I tillegg finnes det en flora av andre beslektede initiativer av både offentlig, halvoffentlig og privat karakter. Dette kan dreie seg om alt fra besøksgårder (bygd opp rundt gårdsbruk, gjerne tilrettelagt for skolebesøk – jamfør ”Gården som pedagogisk ressurs”[1]) til såkalte Newtonrom[2] (skolerettede undervisningsattraksjoner bygget opp i samarbeid mellom skoleeier og næringsliv; et konsept utviklet av stiftelsen FIRST Scandinavia).

Vitensenterprogrammet (VITEN) omfatter bare de åtte regionale vitensentrene nevnt foran, hvis formål er definert til å

"være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. 
Regionale vitensentre bør utvikles slik at de:
- er et tilbud for allmennheten, som setter livslang læring i fokus.
- kan tilby både undervisningsopplegg og aktiviteter utenom skoletid til skoleelever, samt kurs for lærere.
- har kapasitet og tar initiativ til samarbeidsprosjekt med universitetet/høyskole i regionen, både ved å fungere som et laboratorium for didaktisk forskning og gjennom å være en formidlingskanal for kunnskap om naturvitenskap og teknologi.
- samarbeider seg i mellom i et nasjonalt nettverk, blant annet gjennom felles prosjekter som for eksempel samarbeid om å utvikle vandreutstillinger.
- skal være faglig i front når det gjelder kompetanse i interaktiv formidling i Norge, og bør derfor også kunne tilby kurs om dette til andre institusjoner.
- kan tilby infrastruktur for andre rekrutteringstiltak, som Nysgjerrigper, Unge forskere og liknende aktiviteter/tiltak kan samarbeide med på regionalt nivå.
- har et ”nettilbud”, som både kan tilby brukere relevant informasjon i forkant av besøk og som legger til rette for oppfølging etter besøk."
(NFR 2010:2)
________________________________________________________

[1] Både Høyskolen i Nesna og Universitetet for miljø- og biovitenskap tilbyr studiepoengsgivende kurs innenfor dette feltet.[2] Det er 28 slike Newtonrom i drift eller under etablering i Norge, i følge prosjektets hjemmeside http://newton.no/. Se også Overå 2010.



Oppdatert: 07.06.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Seksjon for læring og lærerutdanning ved IMT

ved Institutt for matematiske realfag og teknologi
Postboks 5003
1432 Ås.

Tlf.: 64 96 61 61
Faks: 64 96 61 75
Epost: sll@umb.no

Besøksadresse: Fløy III, IMT
(Se oversiktskart nr. 51)

 
Emneord

- Forskning
- Naturvitenskap
- PPU
- Samfunn
- Utdanning