Vitensenteret som holdningsskaper og samfunnsbygger

Snorre Nordal

Utdrag fra rapporten Kunnskapsstatus (Nordal 2010):

Barn- og ungdomsundersøkelsen 2008 viste at det hadde vært en nedgang i interessen for forskning og realfag siden 1999, til tross for at 34 % av respondentene (353.000 barn og unge) oppgav at de hadde besøkt et vitensenter (Synovate 2008). Dette kan tyde på at et vitensenterbesøk alene ikke har vært nok til å vekke de unges interesse, men en forandring i interessen for realfag og forskning kan skyldes mange påvirkningsfaktorer. Nedgangen som det vises til i undersøkelsen kan f.eks. være knyttet til de 66 % av respondentene som ikke hadde fått mulighet til et vitensenterbesøk.

ROSE (The Relevance of Science Education) er et internasjonalt forskningsprosjekt ledet av professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo. Over 40 land har deltatt i datainnsamlingen knyttet til ungdoms holdninger til og erfaringer med realfag og teknologi, og for Norges del har framkommet en del vitensenterrelevante funn. For eksempel drar man i tvil den didaktiske grunnsetningen om å relatere realfagsundervisningen i skolen til hverdagserfaringer for å fange elevenes interesse:

Interessen [er] nokså lav for det kjente, dagligdagse og nære, altså det som mange pedagoger ofte anbefaler. Overraskende mange elever (i våre rike nordiske land) synes derimot interessert i det mer filosofiske og undrende, ting man kanskje ennå ikke har klare svar på. (Sjøberg & Schreiner 2009: 84)

Camilla Schreiner påpeker i rapporten Noen realist som passer for meg? at dette må knyttes til vårt senmoderne samfunn, hvor fag- og yrkesvalg er ”identitetsvalg”:

Nerden er ikke et moderne forbilde […]. Riktignok er kunnskapsrikdom høyt respektert, men den skal helst inngå i en sammenheng. Kunnskapen skal brukes til kreativitet, til å mene og stå for noe, og til å argumentere for og imot. (Schreiner 2008: 12-13)

Schreiner et typegalleri som beskriver ulike kategorier i prioriteringer knyttet til selvbilde og framtidig yrke. Disse typene har fått ganske selvforklarende navn – ”Tekno-japp, Myk-japp, Idealist, Praktiker og Realist” (op. cit. 34). Selv om dette først og fremst må betraktes som språklige verktøy i bearbeidingen av ROSE-data, kan det også være et interessant utgangspunkt for å diskutere om vitensentre favner vidt nok i møte med de unge.

I 2005 gjennomførte Norsk Gallup en omfattende surveyundersøkelse i den såkalte Eurobarometer-studien (EB-studien). Sjøberg & Schreiner (2005) sammenholder enkelte resultater fra EB-studien med ROSE. EB-studien viste at nordmenn besøker museer og vitensentre i betydelig større grad enn den europeiske gjennomsnittsbefolkningen, og Norge ligger foran for eksempel Danmark og Finland når det gjelder vitensenterbesøk. I ROSE ligger imidlertid de nordiske landene ganske likt når det gjelder besøksfrekvens til vitensentrene, og langt etter en del asiatiske land (op. cit. 74-80). Sjøberg og Schreiner oppsummerer de to undersøkelsene med at

Folk i Norge har i hovedsak et godt, men slett ikke ukritisk, forhold til forskning, vitenskap og teknologi. Dette viser seg på mange måter: når det gjelder interesser og aktiviteter, gjennom tillit til forskerne, og gjennom en rekke holdninger, synspunkter og verdier. Også kunnskapsnivået, målt med enkle faktaspørsmål, er nokså høyt, og det har øket de siste årene. Menn har atskillig høyere kunnskapsskåre enn kvinner. Det kan imidlertid synes som om nivået blant den yngste aldersgruppen (15-24 år) er lavere enn for de noe eldre, spesielt gjelder det unge menn. (op. cit. 5)

Innenfor forskningsprosjektet Vilje-con-valg, som ser på ungdommers utdanningsvalg generelt og bortvalg av realfag spesielt, gjennomførte man høsten 2008 en spørreundersøkelse blant førsteårsstudenter ved universiteter og høgskoler. Ett av temaene var her hvilke inspirasjonskilder utenfor skoleverket som hadde påvirket studentenes utdanningsvalg, og populærvitenskaplige inspirasjonskilder tilskrives i rapporten en ”betydelig rekrutteringseffekt”. Over halvparten av respondentene oppgav å ha blitt inspirert av populærvitenskap på TV, og omtrent en tredel har fått motivasjon fra bøker og blader. Også filmer/TV-serier og avisoppslag ser ut til å ha vært viktige for mange (ca 20 % sier at dette har gitt betydelig inspirasjon). Når det gjelder museer og vitensentre er det over 15 % som sier at dette har gitt inspirasjon og motivasjon; vitensentre blir oppgitt som mer styrende for valg enn rådgivere på skolene og reklamekampanjer (Schreiner et al. 2010, KD 2010: 18).

I forordet til den siste strategiplanen for styrking av realfagene, Realfag for framtida, understreker forskningsministeren og kunnskapsministeren at ”de overordnede målene for satsingen er å styrke elevenes og studentenes kompetanse i realfag, øke interessen for realfag og styrke rekrutteringen og gjennomføringen på alle nivåer, ikke minst blant jentene” (KD 2010: 5).

Hva som ligger bak den skjeve kjønnsbalansen i rekrutteringen til matematiske realfag og teknologi er også et viktig spørsmål i Vilje-con-valg. Oppsummeringen til Schreiner et al. (2010) konkluderer med at utdanningsvalg i det senmoderne samfunnet handler om selvrealisering, og jentene er noe mer opptatt av ”idealisme og mening” enn guttene. Jenter synes også å ha lavere mestringsforventning enn gutter, og de mangler i mange tilfeller kvinnelige rollemodeller innenfor realfagene som de ønsker å identifisere seg med (op. cit.). Etter arbeidet med ROSE konkluderer Schreiner:

Skal jenter velge teknologi, må de synes det virker spennende. Da må faget vises fram i en sammenheng som vekker jenters oppmerksomhet, for eksempel teknologier for bedre medisinske behandlinger. […] Hvis jenter velger bort realfag fordi det ikke passer til deres feminine identitet, kan løsningen være å endre fagenes maskuline image. (Schreiner 2008: 25, 7)

Internasjonalt er norske fagdidaktikere for tiden involvert i et prosjekt som er nært beslektet med ROSE og Vilje-con-valg – IRIS (Interests & Recruitment i Science). Våren 2010 ble det samlet inn spørreskjema-svar fra 1350 norske realfagstudenter, og fra 5000 realfagstudenter i fire europeiske partnerland. På prosjektets nettside framgår det:

Hovedmålsetningen med undersøkelsen er å forstå hva som fører til at få unge (spesielt jenter) velger realfaglig og teknologisk utdanning. På dette grunnlag håper vi å kunne bidra med råd og innspill angående rekrutteringstiltak og tiltak for å forbedre undervisning og studiemiljø (IRIS 2010).

Naustdal (2008) framholder at vitensenterpedagogene først og fremst vektlegger å motivere eller inspirere de besøkende, ved å gi dem varierte ”aha-opplevelser” i møte med realfagene. Vitensenterets styrke som holdningsskaper ligger i dets potensial for å møte elevene på mange ulike plan, med interaktivitet og valgmuligheter (jamfør Bamberger & Tal 2006) mellom ”mange erfaringer i mange rom” (Frøyland 2003):

Mens skoler som læringsinstitusjoner har blitt anakronistiske, har museene bevart potensialet til å engasjere elever, lære dem, stimulere deres forståelse og ikke minst hjelpe dem til å ta ansvar for sin egen framtidige læring. (Gardner 2006: 137) [1]

Forskningsrådets Nysgjerrigper-prosjekt støtter også opp under en slik forståelse. Nysgjerrigper ble etablert av Forskningsrådet på 90-tallet for å øke interessen for forskning og naturvitenskap blant elever og lærere i barneskolen. Prosjektet omfatter foruten nettstedet www.nysgjerrigper.no og Nysgjerrigperbladet med fire årlige utgaver, blant annet en årlig forskningskonkurranse. Tanken bak er at slike tidlige erfaringer og opplevelser bidrar til å forme grunnleggende holdninger og verdier som de unge bringer med seg videre i livet. I Barne- og ungdomsundersøkelsen framgikk det at 6 % av respondentene hadde deltatt på Nysgjerrigper-konkurransen i 2008, og 32 % hadde hørt om Nysgjerrigper (Synovate 2008).

En annen aktør med en tilsvarende ”visjon” er Forskerfabrikken, grunnlagt av Hanne S. Finstad, som selv er biolog og en erfaren forskningsformidler. Forskerfabrikken har siden 2002, utviklet og testet ut opplegg for å stimulere barn og unges interesse for realfag og teknologi. Høsten 2008 ble det gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant deltakere på Forskerfabrikkens fritidskurs/aktiviteter i Oslo våren og høsten 2008 (Løken 2010b). Målet var blant annet å forstå mer om hvorfor disse ungdommene bruker fritiden sin til å delta på aktiviteter med naturvitenskapelig innhold, og å finne ut mer om hva som kjennetegner ungdommene, deres interesser og bakgrunn. Omtrent ¼ av respondentene oppga at de hadde besøkt Vitensenteret ved Norsk Teknisk Museum og/eller Naturhistorisk Museum på Tøyen i Oslo. På spørsmål om hva som er den viktigste grunnen til at de er med i Forskerfabrikken svarer i underkant av ¾ at de er med fordi de er interessert i naturfag, mens et mindretall svarer ”foreldrene mine ville det”:

Først sa mor og far at jeg skulle dra. Deretter gikk jeg av egen fri vilje fordi det var gøy å gjøre eksperimenter (gutt, 13 år i spørreundersøkelsen Forskerfabrikken Ungdom, 2008).[2]

Et annet interessant funn er at nesten ¾ av ungdommene svarer at de ble interessert i forskning da de var 5-8 år gamle.

Funnene fra undersøkelsen (som foreløpig kun foreligger i upublisert materiale), kan også ses i sammenheng med annen forskning om unges interesser for realfag. Stipendiat Marianne Løken[3] ved Naturfagsenteret er tilknyttet prosjektene Vilje-con-valg og IRIS. Hun forsker på ungdoms utdanningsvalg, med et særlig fokus på unge kvinner som velger realfag med lag kvinneandel. I sine foreløpige analyser av kvinnenes egne historier, finner hun at positive opplevelser og erfaringer med realfag i barndommen er noe som går igjen i materialet (Løken 2010).

_____________________________________
[1] Gjengitt og oversatt hos Frøyland (under utgivelse).[2] Gjengitt av Løken (2010b).[3] Løken er tidligere prosjektleder for Nysgjerrigper, og gjennomførte spørreundersøkelsen for Forskerfabrikken Ungdom i 2008.

Oppdatert: 07.06.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Seksjon for læring og lærerutdanning ved IMT

ved Institutt for matematiske realfag og teknologi
Postboks 5003
1432 Ås.

Tlf.: 64 96 61 61
Faks: 64 96 61 75
Epost: sll@umb.no

Besøksadresse: Fløy III, IMT
(Se oversiktskart nr. 51)

Emneord

- Forskning
- Naturvitenskap
- PPU
- Samfunn
- Utdanning