Vitensenteret som praksisarena og ressurs for lærere

Snorre Nordal

Utdrag fra rapporten Kunnskapsstatus (Nordal 2010):

TIMSS-undersøkelsene har vist at det er betydelig færre lærere i norsk grunnskole som har naturfaglig fordypning enn det som er vanlig internasjonalt. Særlig er det få norske naturfaglærere som har fordypning i naturfagdidaktikk. Sammenlignet med andre land gjennomfører dessuten norske naturfaglærere i liten grad relevant etter- og videreutdanning (Grønmo & Onstad 2009: 190-192). Når det gjelder naturfaget i videregående skole har de fleste lærerne biologikompetanse, men bare syv prosent av naturfaglærerne har lektorkompetanse i fysikk (Lie et al. 2010).

Også utstyrssituasjonen i skolen gir grunn til bekymring, som Kunnskapsdepartementet bemerker:

Naturfagsenteret har levert en rapport om utstyrssituasjonen for naturfagene i norske skoler. Selv om rapporten ikke gir noe fullstendig bilde, er det grunn til bekymring. Mye av utstyret er gammelt og lite egnet, og lærere har til dels liten kjennskap til hvordan utstyret skal brukes, spesielt på barnetrinnet. Det er i liten grad satt av midler fra skoleeier til slike innkjøp. (KD 2010: 16)

Overå legger vekt på at Newton Energirom Trondheim, som tilbyr kompetente vitensenterpedagoger, elevaktive arbeidsformer og moderne utstyr, kan tilføre kvalitet og ”piffe opp naturfagsundervisningen” (Overå 2010: 92). Sett i lys av det ovenstående er det ikke tvil om at mange norske skoler kan ha nytte av et slikt tilbud.

I regjeringens strategidokument heter det videre:

Det er en hovedoppgave å øke lærernes kompetanse i realfagene. […] Fordi så mange lærere mangler nødvendig kompetanse i realfagene, vil det være nødvendig med systematisk kompetanseheving gjennom etter- og videreutdanning for lærere. […] Det er svært viktig at videreutdanningen ikke bare gir faglig fordyping, men også didaktisk fordyping for at elevene skal få kunnskap og motiveres for faget. (KD 2010: 32)

I denne satsningen på utdanning og etterutdanning av lærere, vil det tidligere omtalte prosjektet ”Museum og skole” (Langholm & Frøyland 2010) kunne være et relevant innspill. Det poengteres da også

For å styrke faglig lokal skoleutvikling knyttet til fagmiljøene ved den enkelte skole, skal det prøves ut en modell for faglig nettverksbygging i realfagene ved skoler og mellom skoler lokalt. Det lokale nettverk arbeider sammen med en veileder fra en lærerutdanningsinstitusjon. (KD 2010: 32)

I denne nettverksmodellen bør de regionale vitensentrene kunne fylle funksjoner både som arenaer for praksis og kompetanseutvikling, og kunnskapssentre. Dette vil også fordre at man tar til følge anbefalingene fra Persson et al. og ytterligere styrker den pedagogiske og fagdidaktiske kompetansen ved vitensentrene (2009: 32).

Ved Høgskolen i Oslo (HiO)[1] og Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU)[2] har man kurs i museums- og vitensenterdidaktikk. I Frøyland & Håberg (2007) og Frøyland et al. (2008) gjengis artikler skrevet av studenter ved HiO-studiet – se for eksempel Kühle-Hansen (2007), som intervjuet 39 ungdommer om bruk av museene som arena for seksualundervisning i skolen, og Skaug (2007), som gjennomførte intervju og spørreundersøkelser rettet mot lærere og elever på skolebesøk til en Polarår-utstilling ved Norsk Skogmuseum. Dette nevnes for å illustrere at man ved å utvikle koblingene mellom skoler, lærerutdanninger og vitensentre, vil kunne møte mange av de utfordringene som framføres i Realfag for framtida (KD 2010).

______________________________________
[1] Emnegruppen Museumsformidling (30 sp). [2] Emnet Formidling og kommunikasjon ved museums- og vitensenterutstillinger (EDU2020) (7,5 sp)

Publisert: 16.05.11
Oppdatert: 19.05.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Seksjon for læring og lærerutdanning ved IMT

ved Institutt for matematiske realfag og teknologi
Postboks 5003
1432 Ås.

Tlf.: 64 96 61 61
Faks: 64 96 61 75
Epost: sll@umb.no

Besøksadresse: Fløy III, IMT
(Se oversiktskart nr. 51)

Emneord

- Forskning
- Naturvitenskap
- PPU
- Samfunn
- Utdanning