Navigasjon: Hovedside / Sentrale enheter / For Næringsliv og samfunn [Sidekart] [Kontakt]
Tekststørrelse.

For næringsliv og samfunn

Hjem

Om oss
- Næringslivskontoret

Hva kan UMB tilby
- Forskningskompetanse
- Studentkompetanse
- Nyskaping
- Teknologi
- Fasiliteter
- Etterutdanning

Samarbeid med UMB
- Å finne frem
- IPR / kontrakter
- Finansiering
- Møteplasser
- Suksesshistorier

Gave til forskningen


Forskningen ved UMB

For forskere

For studenter
For Næringsliv og samfunn

Suksesshistorier fra UMB

Elin Kubberød

UMB har en lang tradisjon med anvendt forskning og har vært sentral i utviklingen av landbruksnæringen, fiskeoppdrettsnæringen og matindustrien de siste 50 år.  



Storfeavl
Norge har nasjonale raser med god helse og ytelse. Etablering av helsekontrollordning i 1975 og vitenskaplig basert avl har gitt Geno og Norsk Rødt Fe internasjonale muligheter. Det er flere spin offs av dette, som at den norske biobanken på storfe er av de beste i verden og norske gener eksporteres. I 2006 ble storfegenet kartlagt og UMB er med i det internasjonale konsortiet for dokumentasjon av de enkelte geners funksjon.


Fiskeoppdrett
UMB har mye av æren for at Norge er størst i verden på oppdrett av atlantisk laks og at norsk laks i dag eksporteres til nesten 100 land i verden.  Historien til oppdrettsnøringen startet ved UMB og har røtter helt tilbake til så tidlig som 1887.  Grunnleggende prinsipper bak husdyravl og husdyrproduksjon ble overført til en helt ny art og område. Aquaculture Protein Centre (APC) er et senter for fremragende forskning bestående av forskere fra NVH, UMB og Akvaforsk. UMB er vertsinstitusjon. Protein fra fisk som anvendes til fôr er tilnærmet fullt utnyttes og det trengs alternativer. Alternativene kan være protein fra vegetabiler, fra bakterier produsert på gass eller fra marine organismer hentet fra ledd lenger nede i næringskjeden. Men her trengs det ny og grunnleggende kunnskap. APC bidrar med denne kunnskapen.



SALMA
SALMA er en garantert fersk, skinn- og benfri lakseloin, produsert på et av verdens mest moderne oppdrettsanlegg på Bømlo. SALMA er av den ypperste sashimi-kvalitet og blir blant de internasjonalt mest anerkjente kokker, ansett som den beste laksen i verden og oppnår høy pris i markedet. Fra laksen svømmer i sjøen til den er ferdig vakuumpakket, tar det maksimalt 4 timer.  Produksjonsteknologien bak denne markedssuksessen er utviklet ved UMB og kommersialisert av Bremnes Seashore og TINE.


Jarlsbergsosten
Utviklingen av den smaksrike Jarlsbergosten foregikk over 10 år på  1950 tallet  ved meieriinstituttet (Nå IKBM). Jarlsbergosten er en av bærebjelkene i produktporteføljen til Tine og en av Norges største merkevarer.  Denne osten utgjør i dag rundt 60 % av Tines samlede eksport.
Og andre oster….
I flere år jobbet UMB med bla TINE og Bioforsk om å forske frem melk med endret og forbedret fettsyreprofil. Resultatet er osten Engfrisk med sunnere fettprofil. Kuene bak denne osten har gått minimum 3 måneder på  beite.


Medisinsk diagnostikk
Historien bak selskapet Diagenic handlet om to ”tre-forskere” som oppdaget at en sykdom i en del av treet kunne påvises ved å studere genaktiviteten i en helt annen del av treet. Man så tidlig overføringsverdien til humanmedisin, metoden ble derfor raskt patentert og målbevisst forskning og verifisering har ført til en metode for å påvise brystkreft hos kvinner gjennom blodprøver. Selskapet er i dag verdsatt til ca. 300 millioner kroner og holder nå på med å utvikle metodikk for tidlig diagnostisering av Alzheimer.



Tradisjonell datostempling erstattes av ny holdbarhetsindikator
Keep-it Technologies
(tidligere TimeTemp AS) er et teknologiselskap med bakgrunn fra UMB. Keep-it Technologies har utviklet en helt ny teknologi som kan erstatte vår tradisjonelle datostempling. En holdbarhetsindikator gjør det mulig å måle den reelle kvaliteten på matvaren. En slik indikator vil kunne bidra til at vi oppbevarer matvarer riktigere, og på denne måten redusere unødvendig kasting av god mat. Holdbarhetsindikatoren, som går under navnet «Keep-it» kan i prinsippet brukes til alle temperaturfølsomme matvarer. Indikatoren viser gjenværende holdbarhetstid basert på hvilke temperaturer varen er blitt utsatt for i verdikjeden. Jo høyere temperatur, jo kortere blir holdbarhetstiden. På sikt kan det være mulig å integrere indikatoren i emballasje, som for eksempel i melkekartongen. Selskapet samarbeider med dagligvarebransjen og flere matprodusenter.



Publisert: 07.07.10
Oppdatert: 30.08.12
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
For Næringsliv og samfunn

Kontaktperson: Nestleder Forskningsavdelingen Colin Murphy
Besøksadresse: Sentraladministrasjonen (Cirkus)
Næringslivskontoret