Fra Grünerløkka til Ås
Håkon WølloIØRs egen Jonas Bakke publiserte denne artikkelen i Oslo Økonomen for litt tilbake siden. Vi mener artikkelen er så god at den fortjener å bli lagt ut her på vår hjemmeside. Interessant lesing :)
Fra Grünerløkka til Ås
Som født og oppvokst på Grünerløkka, ble jeg møtt med flere spørrende ansikter da jeg fortalte at jeg skulle flytte til Ås for å studere. Å forlate Grünerløkka til fordel for landet, virket på flere venner uforståelig og noe likt det å flytte til en annen planet. For meg derimot virket det på mange måter svært befriende å studere et sted hvor det hektiske bybilde er nærmest ikke-eksisterende. Det føltes veldig riktig å reise vekk fra byen for å fokusere på studier. Det virket også fristende å få en viss avstand fra den delen av Grünerløkka som Salt og Pepper i DN så fint beskrev som en ”armé av posører – et endeløst display av dyre klær, vonde sko, pikeflesk og fæle tatoveringer”. Gjennom denne artikkelen vil jeg ikke si et vondt ord om det å studere i større byer, men heller gi et noe nyansert bilde av hvordan det er å studere på et mindre tettsted. Samtidig vil jeg forsøke å fremheve de positive sidene som kommer med det å studere et sted med en befolkningen på under 17000. Når det er sagt vil jeg heller ikke bli tatt mer seriøst enn en hvilken som helst statusoppdatering på Facebook.
Blant mine venner som stort sett kommer fra Oslo, er det nesten en bestemt sannhet at dersom man skal studere skal det gjøres i de store byene i Norge. Studere skal nemlig enten skje i Bergen, Oslo eller Trondheim. Det er også akseptabelt å studere utenlands. Da gjerne i en by med en større befolkning enn Norges, og helst kjent for et stort kulturelt mangfold. Som vaskeekte bygutt har jeg fått inntrykket av at av og til går ikke ”by” og ”studier” nødvendigvis hånd i hånd. Da spesielt med tanke på tid og økonomi. Jeg har selv erfart at lommeboken holder seg vesentlig tjukkere i Ås, et sted hvor Kaffebrenneriet og Deli De Luca ikke er å se på annethvert gatehjørnet. Det at vi ikke har et kjøpesenter eller noe som er i nærheten av å kvalifiseres som en handlegate, er for meg og bankkontoen min en stor hjelp. Det hjelper i tillegg at det ikke er et must med klær av typen dyre dersom man skal på forelesning. Det er fullt akseptabelt å møte opp i joggebukse og ”Russ 2009” genseren sin. Dersom jeg kort skal beskrive det å studere ved UMB, vil jeg understreke studiene her står sterkt i fokus. Dette kommer muligens av at det ikke er like mye å velge mellom av diverse tidsfordriv, som vi finner i andre større byer. Dette skaper selvsagt resultater og DN rapporterte i juli at Ås i dag er Norges mest boksmarte kommune. Hele 17 prosent av de sysselsatte i kommunen har en høyere utdanning på minst fire år. I juni i år kunne man også lese i DN hvilket steder som for økonomistudenter var mest ettertraktet å jobbe etter endt studie. Det ble intervjuet flere økonomistudenter, bl.a. en avgangsstudent ved UMB. Denne eleven svarte at hun trodde det var viktig for studenter ved UMB å få en jobb hvor man betydde noe for andre. Hun trodde også at karriere var noe studenter ved UMB hadde et mer avslappet forhold til. Dersom dette stemmer, kan det ha sammenheng med storbyens fravær? Vil man ved å studere ved et universitet nær naturen uten biler, støy og ubehagelig kollektivtrafikk legge av seg egoisme? Trolig ikke. Skillet mellom å studere på landet og i byen er enda ikke så stor. Du vil ikke endres til en ny person ved å gå langs en åker til skolen istedenfor å passere et dusin treningssentre og enda flere kaffebarer, men det er mer behagelig. Mine venner fra Grünerløkkas ” armé” vil nok påstå at det er nettopp det å gå langs en åker til skolen, som gjør Ås tilnærmet lik det å flytte til en annen planet. Per i dag bor jeg på denne ”planeten” og føler meg svært velkommen.
Oppdatert: 27.09.11
Utskriftsvennlig versjon