Morgendagens mat
Ruth Haug og Knut Hove, Prorektor og RektorEn milliard sulter; en milliard er overvektige. Det virkelig store tankekorset er at sult og overvekt øker parallelt i omfang, - kronikk i Aftenposten av rektor Knut Hove og prorektor Ruth Haug.
Prorektor Ruth Haug.
Foto: Elin Judit Strausmvåg
Knut Hove Rektor Knut Hove
Foto: Håkon Sparre
Igjen har FN offentliggjort en rapport om ernæringssituasjonen i verden, og nok en gang stiger antall mennesker som sulter. Det paradoksale er at nyheten denne gang går på at antallet sultne har passert en milliard.
Selve situasjonen for de sultrammede er om mulig bare enda verre i forhold til forrige gang FAO (FOOD AND AGRICULTURE ORGANIZATION OF THE UNITED NATIONS) offentliggjorde en rapport om temaet.
Ikke uventet er det kombinasjonen av finanskrise og stigende matvarepriser som gir denne dramatiske situasjonen, nemlig at en seksdel av verdens befolkning sulter.
En milliard overvektige.
Et enda større paradoks, som forbigås i stillhet, er at en annen milliard av oss er overvektige. Dette er det virkelig store tankekorset, at sult og overvekt øker parallelt i omfang. Det internasjonale samfunn synes i dag ute av stand til å håndtere disse to utfordringene.
Da UMB nylig satte mat på agendaen for sin 150 års jubileumsfeiring møtte 600 mennesker opp for å diskutere utfordringene vi står overfor. Hovedspørsmålene er hvordan vi skal klare å produsere nok trygg og sunn mat til en voksende befolkning, uten å skade miljøet og produksjonsgrunnlaget. Dette samtidig som den ene milliarden som i dag går sultne til sengs får nok mat, mens den andre milliarden som er overvektig unngår skadelige helseeffekter og redusert livskvalitet.
Fordeling og fattigdom.
De høye matprisene som resulterte i matkrisa i 2007/08 bidro til en stor økning i antall sultne i verden. Matkrisa lærte oss at spekulasjon, proteksjonisme og andre handelspolitiske tiltak kan ha like stor virkning på prisene som uår og avlingssvikt. Det er likevel ikke mangel på mat på verdensbasis som gjør at folk sulter i dag – det er fattigdommen og fordelingsproblemene som er hovedårsaken.
FAO forventer at matproduksjonen må dobles innen 2050 for å tilfredsstille befolkningsøkning og kostholdsendring. Vil vi makte å produsere nok mat til en befolkning på 9 milliarder som ønsker mer kjøtt og melkeprodukter ?
Forventet klimaendring bidrar også til reduserte avlinger i mange land f. eks i Afrika. Vannressurser og arealbegrensinger vil slå inn mange steder, samtidig som politisk vanstyre, konflikter og manglende innvesteringer reduserer produksjon og matsikkerhet. Et viktig spørsmål er hva som er mulig innenfor det biologiske ressursgrunnlaget vi rår over – en annen utfordring er hvordan vi kan sikre de samfunnsøkonomiske forutsetningene for matproduksjonen, og sørge for en fordeling slik at alle kan spise seg mette.
Sunn mat til alle.
Selv om de høye matprisene er falt på verdensmarkedet, viser FAO-rapporten med all tydelighet at matkrisa eksisterer. Denne handler om mye mer enn matpriser. Ikke minst dreier det seg om utfordringene for dagens og morgendagens globale matsikkerhet. Morgendagens matproduksjon skapes i dag og vi må legge grunnlaget for at vi kan få til en miljøvennlig og rettferdig forsyning av trygg og sunn mat til alle. Dette krever økt kunnskap og innsats på områder som kan summeres i følgende fem utfordringer:
1.Matproduksjonen må økes: For å få til en dobling av matproduksjonen frem mot 2050, må det satses på forskning og teknologiutvikling som kan bidra til økt produksjon på land, til havs eller i laboratorier. Vi må også finne metoder som tar bedre vare på den maten vi produserer. Det må åpnes for kreativ og fremtidsrettet forskning rettet mot nye løsninger og måter å tenke på. Selv om vi ikke setter all kunnskap ut i praksis, må vi ha en kunnskapsberedskap som kan settes ut i livet når en ny matkrise kommer.
2.Sulten må reduseres gjennom bedre fordeling: Det er ikke tilstrekkelig at det produseres nok mat så lenge en milliard mennesker går sultne til sengs. Vi må finne frem til bedre løsninger på hvordan vi kan fordele maten på en mer rettferdig måte. For å redusere sulten og fattigdommen må vi bedre levekårene til fattige småbønder på landsbygda i u-landene og fattige forbrukere i byene. Kvinneaspektet er spesielt viktig i denne sammenheng da kvinnene spiller slik en viktig rolle når det gjelder familiens matsikkerhet, og kvinner og barn rammes hardest av sult og fattigdom.
3.Matproduksjonen må baseres på miljøvennlige produksjon: Klimaendringer forventes å ha stor negativ effekt på matproduksjon i mange u-land. Det er stort behov for å øke vår kunnskap om hvordan vi best kan tilpasse matproduksjonen til temperaturøkning, tørkeproblematikk og oversvømmelser. I tillegg har vi miljøutfordringer knyttet til blant annet sprøytemiddelbruk, jordødeleggelse, tap av biomangfold og utslipp av klimagasser. Her er det stort behov for forskning for å finne frem til miljøvennlige produksjonssystemer som balanserer produksjon, miljø og fattigdom på en best mulig måte.
4.Kamp mot mat som dreper: Mat som kan drepe har fått et skremmende ansikt med toksinproduserende E.coli bakteriers inntog i norsk hverdag, samtidig som vi gjennom internasjonale kontakter blir mer kjent med ”eksostiske” mikroorganismer. Betydningen av mattrygghet er voksende og behovet for kompetanse og økende kunnskap stort. I tillegg til mattrygghetsutfordringene kommer helseutfordringer i forhold til overvekt, fedme, livsstilssykdommer samt psykologiske aspekter ved våre matvaner og matvalg.
5.Nasjonal og global matpolitikk må under lupen: Finanskrisa og matkrisa har ført til at landbrukspolitikken i mange land har endret karakter. Diskusjonen om selvberging, matsuverenitet og kortreist lokalprodusert mat har økt i omfang. Rike land og investorer begynner å sikre seg arealer til matproduksjon i fattige land som en investering eller forsikring mot mulige matmangel. Hvilken matpolitikk som best sikrer nasjonal og global matsikkerhet i slike situasjoner er fortsatt et åpent spørsmål, og gode politiske løsninger er mangelvare.
Morgendagens mat.
Norske forskningsmiljøer er aktive kunnskapsleverandører på matarenaen, og kan bidra til å finne løsninger på mange av utfordringene. Det er derfor gledelig at regjeringen i den nye Forskningsmeldingen (St.meld.nr 30) foreslår at norsk forskning skal bidra til å løse globale utfordringer med særlig vekt på bl.a. matsikkerhetsforskning. Vi venter spent på at denne anbefalingen blir fulgt opp i konkret handling.
Morgendagens mat skapes i dag, og morgendagens produksjonssystemer bygges gjennom langsiktig kulturarbeid. Det må investeres i kunnskapsutvikling nå, for at man skal ha tilstrekkelig å høste i morgen og i 2050.
Publisert: 15.07.09
Oppdatert: 27.07.09
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Rektoratet
Vi vil gjerne høre fra deg!
Send en e-post med dine ideer, kommentarer, og konstruktive tilbakemeldinger.
Klikk her for å sende en e-post til innspill@umb.no
Send en e-post med dine ideer, kommentarer, og konstruktive tilbakemeldinger.
Klikk her for å sende en e-post til innspill@umb.no