Telefon: 64 96 50 00 Telefaks: 64 96 50 01 Mer info: Kontakt
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Søkeresultat
FYS230
Elektronikk og elektroteknikk
Emneansvarlig/institutt
Petter H Heyerdahl
IMT
Studiepoeng
10.0
Språk
Norsk
Antallsbegrenset
-
Undervisningsperioder
Augustblokk
Høstparallell
Januarblokk
Vårparallell
Juniblokk
X
X
Fargeforklaring: Rødt/gult angir undervisningsperioder. Undervisningen starter i perioden som er merket med rødt.
Strukturert undervisningstid
Høstparallellen: 52 timer forelesninger 2 timer 2 ganger per uke
Regneøvinger: 1-2 timer per uke
Januarblokk: 6 laboratorieoppgaver med rapport.
Obligatoriske undervisningsaktiviteter
Alle laboratorieoppgavene skal utføres. Laboratorierapporter fra alle oppgavene vil bli rettet, vurdert og eventuelt godkjent.
For tiden er det 6 laboratorieoppgaver og alle skal godkjennes før du kan gå opp til eksamen.
Oppgavene er utfyllingsoppgaver og det er et greit mål at oppgavene gjøres ferdig samme dag som de gjøres, men ingen betingelse.
Laboratorierapportene teller 25 % av karakteren og eksamen 75 %. Begge deler må være betått for å stå.
Forutsatte forkunnskaper
FYS101, FYS102, FYS103
Eksamensform
L
Eksamen
Skriftlig eksamen, 3,5 timer.
Karakterregel
A-F
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen
B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler
Normert arbeidsmengde
300 timer
Emnefrekvens
Årlig
Læringsmåter
Selve stoffet innlæres ved forelesninger i høstparallellen
Laboratorieoppgaver de to første ukene i januarblokken, der vi laborerer de viktigste maskiner og prinsipper som inngår i emnet.
Det vil bli gitt regneøvinger gjennom hele emnet.
Læringsstøtte
Faglærers kontor er åpent for konsultasjoner gjennom semesteret.
Hjelpelærer vil også kunne bistå.
Sensor
Sensor deltar i utvikling av laboratorieoppgavene.
Opptakskrav
Realfag
Emnet tilbys første gang
2010 høst
Mål
Du vil forstå at all omforming av elektrisk energi i maskiner følger loven om induksjon: Elektrisk spenning oppstår når en elektrisk leder opplever et varierende magnetfelt. Du vil se at en dynamo, en motor, en transformator, en høyttaler, en mikrofon, en kasettspiller og lesehodet i en datadisk i prinsippet er like maskiner, men med forskjellig utforming. Du vil kjenne til noen forkjellige maskintyper som asynkronmaskin (verdens vanligste motor), synkronmaskin (kraftverk), likestrømsmaskin og transformatorer av forskjellige typer. Likeså vil du forstå forskjellen mellom likestrøm, vekselstrøm og trefasesystemer og kunne utføre grunnleggende beregninger av maskiner i enkle nettverk. Du vil også forstå begrepene effektivitet, aktiv og reaktiv effekt og noen viktige roller de spiller i små og store energisystemer.
Innhold
Kurset åpner med å repetere grunnleggende elektriske prinsipper fra elektromagnetismen. Deretter går vi gjennom prinsippene, oppbygging, ytelse, egenskaper og bruksområder for forskjellige elektriske maskiner. Transformatorer, enfase og trefasesyetemer, generatorer og motorer
Pensum
Theodore Wildi: Electrical Machines, Drives and Power Systems.
Prentice hall, ISBN 0-13-093083-0
Currently: Sixth Edition.
Laboratorierapporter
Sist oppdatert
2010-03-16
For å endre størrelsen på tekst: hold inne [ctrl] knappen og trykk pluss eller minus. [ctrl] og 0 tilbakestiller til utgangspunktet.
For å skjule denne infoen, klikk her i det blå feltet