Universitetet for miljø- og biovitenskap

Søkeresultat

INF200

Videregående programmering

Emneansvarlig/institutt

Hans Ekkehard Plesser

IMT

Studiepoeng

10.0

Språk

Engelsk ved behov

Antallsbegrenset

Undervisningsperioder

Augustblokk	Høstparallell	Januarblokk	Vårparallell	Juniblokk
	X	X

Fargeforklaring: Rødt/gult angir undervisningsperioder. Undervisningen starter i perioden som er merket med rødt.

Strukturert undervisningstid

Høstparallel - 52t undervisning i datalab
Januarblokk – 15t kollokvie

Obligatoriske undervisningsaktiviteter

Du må få godkjent obligatoriske programmeringsoppgaver i høstparallelen for å kunne begynne med prosjektoppgaven i januarblokk.

Overlapping og studiepoengreduksjon

INF210: 10stp

Forutsatte forkunnskaper

INF110 eller INF120 eller tilsvarende kunnskaper i programmering.

Eksamensform

Eksamen

Langsgående vurdering av prosjektoppgaven. Vurderingen består av tre deler:

1. Presentasjon av oppgaven (0-20 poeng).
2. Individuell diskusjon av oppgaven (0-20 poeng).
3. Innlevert kildekode med dokumentasjon (0-60 poeng).

Dersom to studenter samarbeider om prosjektet, gis en felles vurdering for delene 1 og 3, mens det gis en individuell vurdering for del 2. Karakteren i emnet fastsettes på grunnlag av oppnådd poengsum.

Karakterregel

A-F

Normert arbeidsmengde

Høstparallel 150t = 52t undervisning i datalab + 98t egenarbeid med lærebok og programmeringsoppgaver
Januarblokk 150t = 15t kollokvie + 127t prosjektoppgave + 8t forberedelse av avsluttende presentasjon

Emnefrekvens

Årlig

Frekvenskommentar

Læringsmåter

Opplæring i videregående programmering i høstparallelen:
All opplæring vil foregå på datasal med en blanding av presentasjon av nye konsepter og utprøving i form av korte programmeringsoppgaver. Studentene vil diskutere hverandres programmer.
Aktiv deltakelse er sentralt for vellykket læring i emnet. Selvstudium: For å oppnå gode programmeringsferdigheter må deltakerne aktivt innøve de programmeringskonsepter og teknikker som behandles i emnet, dvs du som student i INF200 må skrive og forbedre mindre programmer på egen hånd gjennom hele høstparallelen.

Prosjektoppgave i januarblokk: I januarblokk gjennomfører studentene en prosjektoppgave i grupper på to. Gjennom prosjektoppgaven lærer du å gjennomføre et større programmeringsprosjekt. Prosjektet vil dekke de fleste teknikkene dekket av emnet, og teknikkene innøves ytterlige ved å ta dem i bruk i prosjektet. Tilnærmingen til oppgaven, løsningsalternativer og oppstående problemer drøftes i plenum. Alle studenter skal være til stedet i undervisningslokalet i “kjernetiden” kl 09-15 i hele januarblokk.

Læringsstøtte

Online diskusjonsforum, orakeltjeneste i datasal, veiledning under prosjektarbeid.

Sensor

Ekstern sensor godkjenner oppgavestillingen for prosjektoppgave, samt sensorveiledning. Sensor deltar i vurdering av studentene under presentasjonen og i de individuelle diskusjonene.

Opptakskrav

Informatikk

Fortrinnsrett

Fortrinnsrett for studenter som har emnet obligatorisk, deretter for studenter på 2-årig master i computational biology, deretter IMT studenter.

Merknad

Emnet består av opplæring i videregående programmering i høstparallellen og en prosjektoppgave i januarblokk. Deltakerne i emnet må være tilstede på heltid i januarblokk.

Mål

Etter gjennomført emne kan studenten:
- utvikle programmer basert på prosedural og objektorientert programmering;
- lese og forstå programmer på tilsvarende kompleksitetsnivå;
- analysere problemstillinger og implementere algoritmer til deres løsning;
- benytte funksjonalitet levert av standardbiblioteker;
- koble funksjonalitet implementer i forskjellige programmeringsspråk;
- lokalisere feil i programmer;
- benytte programmeringsverktøy som debugger, profiler, testrammeverk, dokumentasjonsverktøy og versjonshåndtering.
Studenten vil ha opparbeidet dypere kunnskaper i de programmeringsspråk som brukes i emnet. Studenten kan vurdere hensiktsmessighet av komplekse programmer og kan kvalitetssikre disse. Studenten vil ha utviklet innsyn i programmererens ansvar for korrekt og pålitelig funksjon av egne programmer, kvalitetssikring, og dokumentasjon.

Innhold

1. Programmeringsverktøy: Utviklingsomgivelse, versjonskontroll
2. Repetisjon av grunnleggende programmering i Python
3. Testbasert programmering og testrammeverk, dokumentasjonsverktøy
4. Objektorientert programmering i Python
5. Debugging og profilering
6. Effektivisering med Cython
7. Egenimplementerte Python-moduler i C++
8. Programmeringsprosjekt

Pensum

Vil bli kunngjort på ClassFronter i god tid før kursstart.

Sist oppdatert

2011-04-14