| Sidenavigasjon: Hovedside / Eksterne enheter / Studentstyret |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Det nye karaktersystemet
Peter GreveOnsdag 19. november 2003 var det seminar om ”Bruken av den nye karakterregelen og sensorreglementet”. Hovedforeleser var prof. Kjell Malvig, viserektor ved NTNU. Seminaret ble holdt på Institutt for Matematiske Realfag og Teknologi (IMT) på NLH.
Seminaret startet med et kort innlegg fra A. A. Grimnes, leder av reglementskomitèen og foreleser ved NLH. Grimnes fortalte kort om hovedendringene i eksamensforeskriften. Det som er nytt er at en eksamensdel nå kan ha en av to eksamensformer. Det kan være en avsluttende prøve og/eller en langsgående vurdering. En avsluttende prøve kan ikke telle mindre enn 60 %. Den kan være skriftlig eller muntlig. Man må ikke ha en slutteksamen. En langsgående vurdering kan omfatte en eller flere aktiviteter som:
• Lokal skriftlig eller muntlig prøve
• Prosjektoppgave
• Obligatoriske innleveringsoppgaver
• Laboratorieøvelser
• Objektsamling
• Ekskursjonsdeltagelse og evt. rapport.
• Praksis og evt. praksisrapport.
Grimnes avsluttet med å fortelle kort om hvilken rolle sensor kan ha i det nye systemet. For eksempel kan en ekstern sensor rolle bli å:
• delta ved vurdering av eksamensbesvarelsene fra alle eksaminandene
eller
• kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og gi veiledning
Prof. Kjell Malvig, NTNU, åpnet med en innføring i bakgrunnen for omleggingen til det nye systemet. Ved rangering av kandidater er det viktig at konkurrentene stiller likeverdig innen felles fagområder nasjonalt. Tidligere har det vært problemer med ”privatisering” av karakter skalaen innen visse fagområder. Det vil si at kun deler av karakter skalaen har blitt brukt. For eksempel kan en institusjon ha valgt å kun bruke karakterene fra 2,1 til 2,6, mens en annen institusjon har brukt hele skalaen fra 1,0 til 6,0. Da sier det seg selv at for eksempel karakteren 2,2 ikke beskrev en likeverdig prestasjon på de to institusjonene (eksemplet ovenfor er hypotetiske, ikke hentet fra noen institusjon). Hensikten med det nye karaktersystemet er å bli kvitt denne ”privatiseringen” av karakterskalaen. Dersom man i et emne ikke klarer å tilpasse seg bruk av hele karakterskalaen, må man heller benytte bestått/ikke bestått.
Det har vært vanlig at gjennomsnittskarakteren har vært bedre på små kurs med få studenter, enn på store kurs med flere studenter og bedre på hovedfagsnivå, enn på grunnfagsnivå. Dette skal ikke lengre være tilfellet. At studentene er spesielt motiverte på høyere nivå, eller at små kurs gir en bedre kommunikasjon mellom foreleser og studenter, enn større kurs, er ikke et argument. Grunnen til dette er at dersom emner med færre eller mer motiverte studenter gir bedre rammebetingelser for læring, skal denne gevinsten tas ut i form av å stille større krav (høyere kunnskapsnivå).
Grunnlaget for det nye norske systemet er ikke det amerikanske systemet. Det norske er basert på det såkalte ECTS (European Credit Transfer System) direktivet. Dette er et EU direktiv av 1998 og en del av den såkalte Bologna prosessen.
Normalfordeling skal ikke lengre tilstrebes, men karakteren C skal gjenspeile en ”gjennomsnittlig prestasjon” og være en forventet/typisk karakter. Dette betyr at karakterene ikke skal være normalfordelt over kortere tidsrom og at tyngdepunktet ikke må ligge på C til enhver tid (noen kull er bedre enn andre). Imidlertid bør karakterene, for de fleste emner, over en 3-4 års periode være normalfordelt med gjennomsnittskarakteren C. Dette innebærer at man må utvikle en norm for hva som er en gjennomsnittlig prestasjon i emnet, ikke for hvert kull, men over tid. Dette gjelder også gradsoppgavene. Hvis fordelingen over tid blir skjev, må vanskelighetsgraden på oppgavene vurderes. Synet på hva en ”gjennomsnittlig prestasjon” er, vil variere fra institusjon til institusjon. Det vil i praksis si at det for en og samme student, i samme fag, vil være vanskeligere å få gode karakterer på et lærested med høye opptakskrav (og dermed flinkere studenter), enn på et lærested med lavere opptakskrav/åpent studie. Dette fører igjen til at en potensiell arbeidsgiver derfor ikke bare kan ta hensyn til kandidatens karakter, men også hvor kandidaten har fått disse karakterene. For å gjøre dette mulig, skal det i enhver students ”Diploma supplement” stå en beskrivelse av lærestedet og grunnlaget for karaktersettingen.
Metoden som skal brukes for å sette karakterene er den såkalte prosent poeng metoden. Denne kan for eksempel brukes ved vurdering av prøver basert på mange spørsmål, ved vurdering av prosjekter etc. eller ved vurdering av muntlige prøver. Det ble gitt et forslag til hvordan man kan gi poeng for prosjektoppgaver:
Problemforståelse 10
Utredning og metode 25
Originalitet og selvstendighet 25
Diskusjon og kritisk vurdering 20
Presentasjon, språk, rapportkvalitet 20
Det ble anbefalt at ved alle prøver bør hver deloppgave gis poeng, slik at summen av alle deloppgavene blir 100 (studentene får oppgitt hvor mange poeng hver oppgave kan gi). Man kan så lage et histogram og bruke en konverteringskurve for det enkelte emnet.
I det nye systemet skal grensene for karakterene kun være veiledende. Man må også vurdere hvert kull og justere i forhold til resultatene. Men det bør igjen presiseres at en normalfordeling av karakterene for hvert enkelt kull, ikke skal tilstrebes. Man kan ikke direkte oversette tallkarakterer til bokstavkarakterer. Det er derfor ikke mulig å først gi ”gammel” tallkarakter og dernest ”konvertere” til bokstavkarakter. Ved beregning av sluttkarakter i et emne med flere delprøver tar man snittet av prosent poengene fra alle prøvene, for så å gjøre om til bokstavkarakter. Hvis man summerer bokstaver (for eksempel (A + B + B)/3 = B), kan dette gi utslag på studentens sluttkarakter. Å summere bokstaver gjør man kun ved beregning av snittkarakter for hele studiet. Ved evaluering av delprøver uten sensor, trenger foreleser kun å oppgi prosent poeng studenten har oppnådd. Ved evaluering av delprøver med sensor, skal derimot bokstavkarakter oppgis. Stipendiater skal evalueres bestått/ikke bestått. Grensen for bestått legges til B. Når det gjelder eksamenstidspunkt har praksisen ved NTNU vært at en student som følger normal progresjon i studiet, ikke kan få to eksamener på samme dag. For studenter som ikke følger vanlig progresjon kan dette dessverre skje. Dette er så vidt jeg vet også praksisen ved NLH. Problemet for oss som har havnet midt mellom ”gammelt” og ”nytt” system er at det kan være vanskelig å definere hva som er normal progresjon.
Ås, 12. januar 2004
Peter M. K. Greve
Stud. Repr. UU-INA
Oppdatert: 10.02.04
Utskriftsvennlig versjon