Analyser viser at 70 - 80 prosent av alle samfunnsaktiviteter utøves på grunnlag av geografisk informasjon. En god geodata-infrastruktur er nødvendig for at moderne geografisk informasjonsteknologi skal kunne benyttes på en effektiv måte.
Nedenfor finner du utfyllende informasjon om studiets oppbygging og innhold. Eksempelplaner og andre nyttige lenker finner du i menyen til høyre.
På UMB har du altså to muligheter til å studere geomatikk. Du kan velge mellom
Bachelor i Geomatikk og Master i teknologi - Geomatikk.
Bachelor i Geomatikk er et studieprogram på 3 år. Her er opptakskravet generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ.
Master i teknologi - Geomatikk er et studieprogram som går over 5 år. Opptakskravet til dette er generell studiekompetanse + 2FY + 3MX.
I Bachelorstudiet skriver du en avsluttende oppgave på 15 studiepoeng, mens du i Masterstudiet skriver en oppgave på 30 studiepoeng. Masterstudiet innebærer større mulighet til å spesialisere seg innenfor ett område. Det er mulig å søke overgang mellom de to studieprogrammene.
De første årene tar du mer eller mindre de samme fagene på de to studieprogrammene. Du vil etterhvert få muligheten til å velge fag innenfor fagområdene nedenfor. Fordi masterstudiet er av lenger varighet vil det være en større mulighet for fordypning der enn i bachelorstudiet.
Du kan fordype deg innen:
GIS - Geografiske informasjonssystemer Studentene lærer seg å kjenne til hva som er spesielt med geografisk informasjon. Studentene skal ha opparbeidet kunnskap om muligheter og begrensninger med GIS som verktøy, og skal ved hjelp av dette kunne ta i bruk ulike verktøy for å behandle, analysere og presentere geografiske data. Les mer om geografiske informasjonssystemer (GIS) her.
Geodesi Geodesi omfatter bestemmelse av jordas form og størrelse. Definisjon av geografiske referansesystemer og bruk av kartprojeksjoner inngår også i fagområdet. Matematikk, statistikk, sannsynlighetsregning og fysikk danner et viktig grunnlag i denne sammenheng. Bruken av navigasjonssatellitter for stedfesting av data benyttes i økende grad, også i forbindelse med kommunale oppmålingsarbeider. I noen sammenhenger vil det fortsatt være aktuelt å benytte ulike typer kikkertinstrumenter for å løse landmålingsoppgavene.
Fotogrammetri Fotogrammetri vil si å benytte bilder for å måle og kartlegge egenskaper slik som form, størrelse, posisjon og identitet for det avbildete objektet. Dette er slik alle kart er laget, men alt annet som kan avbildes kan også måles opp og modelleres på denne måten. Digitale kamera, andre flybårne sensorer og informasjonsteknologi er sentrale element i fagområdet. Noen aktuelle bruksområder er 3D-visualisering av planlagte og eksisterende forhold, blant annet i utbyggingsprosjekt.
Bildebruk Bildebruken er beslektet med fotogrammetrien, men er mer omfattende både når det gjelder typen bilder og hvordan bildene benyttes. Studiet gir innsikt i egenskapene til ulike typer bilder med særlig vekt på satellittbilder, som spiller en stadig viktigere rolle både i kartleggings- og miljøovervåkings-sammenheng. Representasjon og behandling av digitale bilder spiller en sentral rolle, og studentene lærer hvordan ulike arealtyper kan registreres ved hjelp av multispektrale sensorer i fly og satellitter. Bildebruken gir i tillegg oversikt over anvendelsesområder der fly- og satellittbilder er viktige hjelpemidler.
JOBB Arbeidsmarkedet for realister er svært godt. Kandidatene som utdannes er svært etterspurt og mange får jobb før de er ferdige med studiene. - Jobbstatistikk
