Oppbygging av studiet: Studiet har tre retninger. Første studieår er nesten likt for alle, med innføring i bioteknologi og kjemi, cellebiologi, genetikk, generell kjemi, fysikk, matematikk, og examen philosophicum.
I andre og tredje studieår leser alle mikrobiologi, statistikk og organisk kjemi, og påbygningsemner i biokjemi, molekylærbiologi og bioinformatikk. Retning molekylærbiologi gir spesialisering i genetikk, biokjemi, molekylærbiologi og mikrobiologi.
Retning biokjemi har fysikalsk og utvidet organisk kjemi i tillegg til bioteknologifagene.
Retning bioinformatikk gir spesialisering i programmering, statistikk og matematikk.
Noen kandidater går direkte ut i jobb, men de fleste velger å fortsette med en mastergrad.
Mastergraden gjør deg mer selvstendig, og gir deg mer valgfrihet enn en bachelorgrad alene.
Noen emner: Cellebiologi Genetikk Mikrobiologi Molekylærbiologi Kjemi Biokjemi Bioinformatikk Matematikk Statistikk Spesialiseringsemner. Hva lærer jeg? I løpet av studiet blir du god i kjemi, genetikk, biokjemi, mikrobiologi og molekylærbiologi!
I alle sentrale fag skjer mye av undervisningen på laboratoriet.
Du undervises av forskere i temaer som:
Hvordan påvirkes organismer av ulike miljøer?
Hva skjer inne icella?
Hvorfor gir noen stoffer sykdom?
Bioteknologen kan lage nye produkter og organismer: Planter gjøres mer hardføre, mikroorganismer lager antibiotika, insulin og vaksiner, fisk kan utnytte fôret bedre, og avfall blir til bioetanol. Bioteknologi brukes også for å lage for eksempel ost, yoghurt, øl og spekemat.
Hva blir jeg? Bioteknologer arbeider innen medisinsk forskning, miljø, matvareproduksjon, undervisning eller kjemisk industri.
Du kan ta masterstudier i bioteknologi, mikrobiologi eller bioinformatikk. Med relevante fagvalg kan du ta masterstudier i matvitenskap eller kjemi.
