Sikker på at du har fast grunn under føttene? Jordkloden forandrer seg hele tiden, og ikke et punkt er konstant. Geodesi er et av verdens eldste fagområder som dateres helt tilbake til oldtiden. Oppmåling av jordkloden er noe som alltid har vært nødvendig for menneskene.
Det er kanskje litt drøyt å sammenligne bevegelser i jordas overflate med det hektiske livet blant valutakurser. Men de har likevel noen fellestrekk. Nemlig at ingen verdi er konstant. Både punktene på jorda og de ulike valutaene er i bevegelse hele tiden.
Professor Bjørn R. Pettersen fra Universitetet for miljø- og biovitenskap forsker på hvordan en kan måle opp jorda på en mest mulig presis måte. Oppmålingsfagene, eller geomatikk, har gjennomgått en revolusjon etter inntoget av satelitter for mer enn 20 år siden.
- Geomatikk handler om ressurser, verdier, grensetvister og internasjonal politikk på høyt plan. Før sto nasjonalstaten for landets oppmåling og kartlegging. I dag har man et globalt perspektiv på måling av jorda, forteller professor Pettersen.
- Jorda er krum, og det er grenser for hvor langt en kan sikte. Tidligere målte man uten satellitter. Men det er prinsipielle begrensninger i å måle fra fjelltopp til fjelltopp. I løpet av 80-åra var satelittteknologien tilgjengelig. I dag kan vi bruke en GPS-mottaker som ikke er større enn en mobiltelefon.
Hva kan du bruke geomatikk til? Geomatikk er f.eks til uvurderlig hjelp om du skal bygge en tunnell eller en bru. Pettersen forteller om et bruprosjekt i Sveits som endte skikkelig ille. En bru skulle bygges fra Sveits til et naboland, og en satte i gang fra begge sider.
- Problemet var at når de kom til midten var det en halvmeter høydeforskjell på de to brudelene. Dette ville ikke skjedd i dag med satelitteknikken vi nå bruker. Grunnen til uhellet var at de to landene brukte ulike målepunkter som utgangspunkt for sine beregninger, humrer professoren.
- Øresundsbrua er et eksempel på moderne landmålingsteknikker i bruk. Prosjektet ble ferdig i tide og budsjettet holdt fordi det ikke var noen overraskelser underveis.
Men hvorfor beveger jorda seg? Det er når vi kommer inn på dette temaet at Pettersen virkelig blir ivrig. - Jordoverflaten består av kontinentalplater som beveger seg i forhold til hverandre. Den Euro-Asiatiske platen er et sånt storkontinent. Hele vårt kontinent beveger seg nordøstover og roterer med klokka.
- Afrika har litt større fart enn oss. Derfor får vi en kollisjon mellom to kontinenter. I Italia, Tyrkia og på Balkan er det mye bevegelser i jordoverflaten som fører til vulkaner og jordskjelv. Dette er på grunn av denne kollisjonen.
