Master i Miljøfysikk og beregningsorientert biologi
Studieavdelingen
Hvorfor studere Miljøfysikk og beregningsorientert biologi?
Du får mastergrad i fysikk eller matematikk med anvendelse i beregningsorientert biologi, biofysikk, klima, fornybar energi, energiteknologi eller bildebehandling.
Du vil forstå komplekse systemer i naturen ved å bruke metoder fra fysikk, matematikk og informatikk.
Master i Miljøfysikk og beregningsorientert biologi
Foto: Håkon Sparre
Oppbygging av studiet: Det første året tar du 60 sp med emner innen fagområdet for din spesialisering. Det siste året gjennomfører du en masteroppgave på 60 sp med veiledning av aktive forskere på området.
Du kan ta deler av studiet i utlandet.
Velg emner og masteroppgave innen fagområdene: • Beregningsorientert biologi (Computational biology) • Biofysikk • Fornybar energi • Miljøfysikk og klima • Anvendt matematikk og modellering
Masterstudiet planlegges individuelt i samarbeid med studieveileder og fagmiljøet.
Hva lærer jeg?
Du kan velge mellom følgende spesialiseringer:
Miljøfysikk og fornybar energi: Du lærer hvordan vi høster fornybar energi fra vind, elver, bølger, sollys og biologisk materiale, og omformer den til energitjenester som oppvarming, strøm og biodrivstoff.
Computational biology (Beregningsorientert biologi): Matematisk modellering av livsprosesser i planter, dyr og mennesker er et av de raskest voksende forskningsfeltene i verden i dag.
Her lærer du hvordan slike modeller kan bygges, med utgangspunkt i modelleringsmetoder fra matematikk, fysikk, informatikk og statistikk samt eksperimentelle data. Studiet er engelskspråklig.
Anvendt matematikk: Studiet gir en allsidig kompetanse i matematikk og ferdigheter i modellering og problemløsing.
Du får anledning til å bruke, studere og utvikle matematiske metoder innen et fagområde du interesserer deg spesielt for.
Eksempler på dette finner vi innen miljøfag hvor hovedmålet er å forstå, og deretter foreslå løsninger på, store økologiske og miljømessige problemer.
Anvendt matematikk kan også brukes i studiene av biologiske systemer i naturen.
Hva blir jeg? Arbeidsmarkedet innen fysikk og bereningsorienterte realfag er svært godt.
Mange får jobb i næringslivet og da spesielt i energibransjen.
Andre arbeider i Staten og større forvaltningsbedrifter som Statkraft, Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Statens strålevern osv.
Noen kandidater fortsetter med doktorgradsstudier andre går inn i skoleverket som realfagslektorer.
Opptakskrav: Bachelorgrad i realfag med 80 sp fordypning i matematikk, fysikk, informatikk eller statistikk.
Hvilke emner du har fordypning i legger føringer for hvilken spesialisering du kan velge.
