Studietilbud 2013
Master i Plantevitenskap
Studieavdelingen
Hvorfor studere Plantevitenskap?- Du fordyper deg i planter til matproduksjon, matforsyning,fôr og fiber, alt sett opp mot kvaliteten i planteproduktene,ernæring, bærekraftig produksjon og dyrkingssystemer samt klimaendringer.
- Du fordyper deg i plantesykdommer, plantenes egne forsvarsmekanismer og i utvikling av planter med resistens mot patogener.
- Planter brukt i pryd og rekreasjon i grøntanlegg og kulturlandskap.
Master i Plantevitenskap
Foto: Håkon Sparre
- Oversikt over emner i studiet
Studieplan Oppbygging av studiet: Graden skal inneholde 120 sp, hvorav minimum 30 studiepoeng (sp) på 300-nivå. De resterende emnene
kan være valgfrie.
Masteroppgaven kan enten være på 30 eller 60 sp. Det er viktig å velge masteroppgave så tidlig som mulig slik at du får med fag som underbygger den. Det er stor valgfrihet og du kan forme ditt eget studium. Totalt må du ha 120 sp.
Deler av studiet tilbys for engelskspråklige studenter. Masteroppgaven for den engelske studieretningen
er på 60 sp.
Masterstudiet planlegges i samarbeid med studieveileder.
Obligatoriske emner:• Masteroppgave 30 eller 60 sp
Studieretninger:Planteproduksjonssystemer, Plantebioteknologi og Plantepatologi:
• Minimum 30 sp på 300-nivå hvor minimum 20 sp er studieretningsspesifikke (fortrinnsvis IPM-emner)
Grøntmiljø:• Plantefysiologi eller Økofysiologi hos planter
• Grøntanlegg og landskapspleie
• Grøntanleggsforvaltning
• Jord som vekstmedium
• Landskapsplanter –identifikasjon og egenskaper *
• Landskapsplanter – etablering og skjøtsel *
• Plantevern i grøntanlegg *
• Grøntanleggsforvaltning *
• Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg og skjøtsel *
• Statistikk *
*) Gjelder de som ikke har disse emnene i sin bachelorgrad
Hva lærer jeg? I masterstudiet i plantevitenskap kan du fordype deg i en av
fire studieretningene samt bli
sivilagronom i Plantevitenskap :
Planteproduksjonssystemer som har fokus på blomster, frukt, bær, og grønnsaker, korn, fiber- og oljevekster og ulike fôrvekster og på miljøvennlige dyrkingsmåter.
Du lærer om hvordan ytre betingelser som næringstilførsel, temperatur, lys og daglengde påvirker vekst og fysiologiske prosesser i plantene. Du kan også fordype deg i hvordan plantene kan endres gjennom planteforedling.
Grøntmiljø, fokuserer på etablering og skjøtsel av planter i alle typer grøntanlegg, hager, parker, idrettsanlegg, golfbaner, og langs våre veier. Du lærer også om hvordan prydplanter påvirker menneskers helse og trivsel.
Plantebioteknologi gir forståelse av planters funksjon og hvordan de blir påvirket av klima og miljø, og du får dypere innsikt i genetikk og molekylærbiologiske metoder.
Plantepatologi ser på samspillet mellom planter, virus, bakterier og sopper som gir plantesykdommer (plantepatogener).
Du får forståelse av hvordan plantesykdommer kan bekjempes og begrenses.
Sivilagronom i PlantevitenskapSivilagromtittelen gis når nødvendige fag og fagkombinasjoner er på plass.
Hva blir jeg? Du kan få stilling i statlig, kommunal og privat sektor knyttet til miljø, landbruk og landskapsforvaltning (inkludert park, idrettsanlegg og hager) eller internasjonalt f.eks. i FAO og NORAD.
Du kan bli lærer (med pedagogikk) eller ta forskerutdanning og bli forsker.
Opptakskrav: Bachelorgrad i Plantevitenskap, Biologi, Bioteknologi eller tilsvarende utdanning som inkluderer grunnleggende kunnskaper i matematikk, kjemi, plantefysiologi og naturgrunnlaget.
Opptaksgrense med snitt på C innført.
Vite mer? Informasjon om opptak, spørsmål om studiene ved UMB, boliger med mer:
Studentenes informasjonstorg, postboks 5003, 1432 Ås, tlf. : 64 96 61 00.
e-post:
opptak@umb.no,
http://www.umb.no/sit • Faglige spørsmål og valg av emner med mer:
Studieveileder
Ingrid F. Bugge, tlf. 64 96 55 25
Oppdatert: 11.12.12
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn: